Til forveksling lik

 

160819-westworld-s1-blast-07-1280

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 14. oktober.)

Hva skjer om roboter utvikler en egen sjel? Og mennesket mister sin? HBO-serien «Westworld» gir seg i kast med store spørsmål.

I FILMEN «GROUNDHOG DAY» fra 1993 våkner Phil Connors (Bill Murray) opp til den samme dagen hver eneste morgen. Mange ville kanskje lagt seg ned for å dø der og da, men Connors begynner i stedet å leve den samme dagen til fulle, siden «there’s no tomorrow».

HBOs nye storsatsing «Westworld», som kanalen skal leve av etter oljå (aka «Game of Thrones»), kan betegnes som en krysning mellom «Groundhog day» og en annen filmklassiker fra samme år: «Jurassic Park».

Som i sistnevnte handler det om en gigantisk fornøyelsespark i en ikke-angitt fremtid. Men i stedet for å omgås dinosaurer, trer gjestene inn i et hyperrealistisk western-univers, kalt Westworld, der de kan leve ut sine lengsler og fantasier. Hvilket for eksempel innebærer å dra på gulljakt, gå fra saloon til saloon, ri inn i solnedgangen eller leke dusørjeger.

Eller de kan velge å ikle seg den sorte cowboy-hatten. Som en av de faste gjestene forteller en kamerat i kupeen, på vei inn i parken: «The first time I played it white-hat. Family was there, we went fishing, did the gold hunt in the mountains.»

Neste gang visste han bedre og parkerte kone og barn hjemme: «Went straight evil. Best two weeks of my life.» Fjorten dager der han kunne forfølge sine mørkeste impulser og voldta, plyndre og plaffe ned alt som måtte røre på seg. Helt uten betenkeligheter – siden ofrene bare er menneskelignende avatarer som «rebootes» og har glemt alt sammen når de våkner igjen.

Eller har de egentlig det?

Den siste software-oppdateringen gjør nemlig at deler av «vertskapet» («hosts») i westernparken har begynt å oppføre seg litt vel menneskeaktig, som om de har foretatt et evolusjonært sprang. Noen av dem har sågar begynt å stille seg eksistensielle spørsmål: Finnes det noe bak denne virkeligheten? Finnes mening? Finnes Gud?

En av avatarene som tilbakekalles til parkvesenets hovedkvarter for en reality check er Dolores (Evan Rachel Wood), det nærmeste serien kommer en protagonist. Hver morgen er hun programmert til å gjennomføre variasjoner av den samme fortellingssyklusen; en «narrativ loop» som inviterer parkens gjester til å forgripe seg på henne innen dagen er omme. Neste dag våkner hun like uthvilt og klar, lykkelig uvitende om gårsdagens forferdelser. Og hva som venter henne denne dagen også.

Dette har vært hverdagen til Dolores i tretti år, så lenge parken har eksistert. Som dinosaurene i «Jurassic Park» og Phil Connors «Groundhog day» er det imidlertid ting som tyder på at Dolores er i ferd med å gjennomskue virkelighetens plott og se forbi sin egen forståelseshorisont.

Som hun sier: «I think there’s something wrong with this world. Or there’s something wrong with me.» Den som har sett «Truman show» vil vite at det sjelden er godt nytt for dem i kontrolltårnet, når de overvåkede blir i stand til å formulere slike spørsmål. 

For å oppsummere: Avatarer som utvikler egen bevissthet. Et undertrykt «folk» som våkner opp og ser sin egen tilværelse utenfra. Vitenskapsmenn som tukler med gudegitte grenser. Lysten til det onde i menneskenes hjerter. Nye oppdagelser i overgangen mellom skaper og skaperverk. Tilsiktede eller utilsiktede referanser til Emmet i «The Lego Movie» (2014).

«Westworld» er som skapt for fanteorier, konfirmasjonsundervisning, think pieces og endeløse diskusjoner på ulike internettfora. Og mange av samtalene vil sikkert være like matnyttige som jakten på «løsningen» i stoner-favoritten «Lost», der alle mysterier bare ledet inn i et enda større mysterium.

Når jeg inntil videre har store forhåpninger til serien, skyldes det at «Westworld» er mindre opptatt av om roboter får menneskelighet – bare de er selvrefleksive nok og grubler tilstrekkelig mye over tilværelsens mysterium. 

Like mye inntas motsatt perspektiv: Hva skjer med mennesket når det kan plyndre, drepe og voldta helt uten omkostninger? Er det da det mister sin menneskelighet?

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s