Den tynne blå linjen

 

netflix-amandaknox

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 7. oktober.)

Slett politiarbeid er fellesnevneren i den nye Netflix-dokumentaren «Amanda Knox» og i høstens podcast-fenomen «In the dark».

VERDEN ER FULL av endetidstegn, men heldigvis er det da noe å glede seg over. Som at «Åsted Norge» – der Jens Christian Nørve hver mandag tar tak i uløste kriminalsaker – ved sesongavslutningen 26. september hadde 200.000 flere seere enn «Senkveld».

I snitt har 523.000 seere fulgt «Åsted Norge» på TV 2 i høst, mens «Senkveld» ved siste opptelling (23. september) var nede i 337.000. Om nå bare Kringkastingssjefen trekker ut stikkontakten til «Stjernekamp», kan vi kanskje begynne å kalle oss en kulturnasjon igjen (en utfordring til alle som ikke har betenkeligheter ved kulturell appropriasjon: Se «hiphop-episoden» av «Stjernekamp» 24. september).

Men tilbake til «Åsted Norge». Politi og medier har stort sett sammenfallende interesser. Her er stikkordet «stort sett» – for det finnes også en rest der de er på kollisjonskurs. Dette er kjernen i revirmarkeringen som historisk sett har definert forholdet mellom journalister og etterforskere.

Tenk bare på «Monika-saken» eller VGs «Uløst»-podcast i 2015, om det nasjonale traumet som er Birgitte Tengs-saken, der politiet simpelthen nektet å stille opp til intervju, som om de var hevet over offentlighetens krav på innsyn.

Ved siden av seertallene er derfor dette den største bragden til «Åsted Norge»: Hvordan programserien ikke bare lages i overenskomst med politiet – men i uttalt kompaniskap. Om tilliten krones med at tidligere drapsetterforsker i Kripos, Asbjørn Hansen endelig får knekt Trude Espås-saken, vil det være til velsignelse for alle parter. Akkurat som i tilfellene Monika Sviglinskaja og Birgitte Tengs er det nemlig polititabber å påpeke. Som at hvorfor ble ikke fantomtegningen av den tysktalende mannen i stripete genser sendt til pressen med en gang?

Dårlig politiarbeid er også fellesnevneren i Netflix-dokumentaren «Amanda Knox» (sluppet 30. september) og høstens podcast-fenomen «In the dark» (American Public Media) – av mange omtalt som «den nye ’Serial’».

Amanda Knox er den amerikanske utvekslingsstudenten som ble tiltalt for å ha drept britiske Meredith Kercher, som hun delte bokollektiv med. Politiet i Perugia mente det dreide seg om en dopinfisert sexorgie som gikk over alle støvleskaft, og «Foxy Knoxy» ble følgelig kastet inn i en prosess med seksualmoralistiske overtoner – der italiensk katolisisme kolliderte med forestillinger om amerikansk hedonisme, og bevisførselen som sådan måtte finne seg i å spille annenfiolin.

Netflix-dokumentaren levner liten ære til sjefsetterforsker Giuliano Mignini og hans team, men enda mindre til den britiske tabloidpressen, som – selv til dem å være – helt mistet konseptene. I The Mirror ble den tyve år gamle studenten karakterisert slik: «a diabolical, sex-obsessed she-devil».

Etter åtte år ble saken bragt inn for Italias høyesterett. Den påpekte «stunning flaws» i etterforskningen og frikjente Amanda Knox på alle punkter.

Enda mer opprørende er likevel «In the dark», podcastserien om elleve år gamle Jacob Wetterling som ble bortført og drept i 1989, mindre enn én kilometer fra hjemmet sitt i St. Joseph i Minnesota. Jacob syklet hjem fra videoutleien sammen med lillebroren og en venn (litt som Will i «Stranger Things»), da en mann stanset dem, pekte en pistol mot dem og beordret dem til å legge seg på magen ned i grøften. To av guttene fikk løpe mot at de ikke snudde seg. Det var siste gang noen så Jacob.

Først denne høsten, 27 år etter den fatale høstkvelden, ble saken oppklart, da Danny Heinrich, en mistenkelig naboskikkelse, førte FBI til liket.

Politiet berømmet sin egen utrettelige innsats, men podcastreporter Madeleine Baran viser at politiets bredt anlagte etterforskning bare gjorde vondt verre. I stedet for å konsentrere seg om nærområdene, skled etterforskningen inn i et ufokusert og konspiratorisk spor med hele kloden som søkeområde. Den som har fulgt Olof Palme-saken, der verdifulle ressurser ble ødslet bort på «ledetråder» i Israel, Sør-Afrika og Chile, vil vite hvor fruktbart det er.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s