Fra det moderne Amerikas Aandsliv

 

big_s2

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 6. mai.)

Hvordan harselere med en virkelighet som overgår fiksjonen? «Veep» svarer med å rendyrke det vulgære og munnrappe.

FEMTE SESONG AV «VEEP», som hadde premiere i forrige uke, befinner seg i en snodig posisjon vis-a-vis virkeligheten. For siden sist er det som om virkeligheten både har innhentet og passert satiren. Forestillingen om en dypt forstyrret sjel med narsissistisk personlighetsforstyrrelse i Det hvite hus er med ett ikke lenger like fjern og absurd.

Jeg tenker selvfølgelig på det siste årets hendelser, der en viss presidentkandidat har lovet å bygge «a great wall, a beautiful wall» – og attpåtil få nabostaten til å betale for den.

Mot dette har fiksjonen ikke så mye å stille opp med. Ikke bare fordi en mur av den foreskrevne typen ikke er egnet til noe som helst annet enn å skape et godt marked for stiger og tau, men fordi kandidaten som fremmet forslaget like godt gikk hen og sikret seg partiets nominasjon denne uken. Blant annet fordi ideen om en 3145 kilometer (!) lang mur til anslagsvis 25 billioner dollar (!) av en eller annen grunn vekket gjenklang i den amerikanske befolkningen.

Eller kanskje det «politiske programmet» som ble lagt frem bare var en distraksjon, og at alt dreide seg om kandidatens måte å utstråle penger, «toughness» og forhandlingsstyrke på. Politikk redusert til personlighetskult.

I møte med slike erkjennelser er det sannelig ikke lett å vite hva man skal gjøre. Den første innskytelsen er kanskje å slå seg til pannen og fortvile over menneskenes dårskap. Men deretter kan leseren også sende noen tanker til skaperne av «Veep», hvis jobb det er å rette et ironisk blikk på dette her.

For hvordan harselere med en virkelighet som overgår fiksjonen? Der republikanernes presidentkandidat ikke bare er immun mot satire – men vokser på den og henter næring fra den? For dette er Trumps kanskje fremste forse som kandidat. Som Ari Behn og Aune Sand er han i praksis ferdig-parodiert. Parodien kan ikke gå noe sted – og er derfor verdiløs. Den biter ikke. Den er uten hensikt.

I tilfellet «Veep» har løsningen, etter to episoder av sesong fem å dømme, vært å rendyrke den munnrappe vitsingen og den sjokkerende replikken – på bekostning av seriens opprinnelige ærend: Mørk satire og politiske skråblikk i tradisjonen etter den engelske moderserien «The Thick Of It».

Også seriens hovedperson, Selina Catherine Meyer (Julia Louis-Dreyfus), har gått gjennom en forvandling. Visepresidenten som etter hvert ble President var i utgangspunktet modellert etter Sarah Palin – men den palinske (underforstått: dumme) aspektet ved karakteren har gradvis blitt tonet ned. I stedet for uvitende og uforberedt, er Selina nå først og fremst vulgær.

Som i sesongens første episode, når hennes stabssjef Ben Cafferty (Kevin Dunn) betakker seg over den amerikanske styreformen: «Two great Greek contributions to society: democracy and getting fucked up the ass». Da smeller det fra Selina: «I’ve tried both, and they’re way overrated. Like jazz.» Gulp.

Slik er Selina et passende og oppdatert bilde på Amerikas aandsliv anno 2016. Der den palinske gjennomslagskraften har veket grunn for noe umiskjennelig trumpsk og ubehøvlet. Noe utspekulert og grenseløst.

«We’ll probably need a new national story», skrev den konservative New York Times-kommentatoren David Brooks forrige uke. Det amerikanske løftet om suksess gjennom hardt arbeid funket ikke lenger, hevdet han. «(…) that story isn’t working for people anymore, especially for people who think the system is rigged.»

I dette desillusjonerte landskapet, av mistenksomhet og mistillit, har «Veep» funnet seg til rette. Delvis som en vulgær bearbeiding av Trumps triumfferd og dårskapen som lå til grunn for den; men også som en lettbeint og forkledd protest mot et rigget system som har forrådt den amerikanske drømmen. Eller som stabssjef Cafferty oppsumerer det: «The three pillars of politics are strength, stability and bullshit».

I slike utfall ligger «Veep» sitt kritiske potensial; et potensial som overgår det som skaffes til veie i «House Of Cards», hvis tilknytning til virkeligheten blir mindre for hver sesong som går.

 

«Veep» streames hos HBO Nordic og C More.

 

Advertisements

One thought on “Fra det moderne Amerikas Aandsliv

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s