Skammens avglans

Deltakere-2011

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 18. mars.)

«Paradise Hotel» røper et moderne og motsetningsfylt forhold til skam. Der mors korrigerende blikk er det eneste som skjærer gjennom.

«SELVFØLGELIG SKAMMER MAN seg», uttalte Paradise-deltagerne Mikela Beckovic og Øystein Myhren Storaa, da VG-TV denne uken konfronterte/gratulerte de to med å være første par til å ha sex under årets utgave av «Paradise Hotel».

Hele intervjuseansen var imidlertid egnet til å skape hodebry. For ingenting ved kroppsspråket til de to tilsa at de faktisk skammet seg. Tvert om, tonen var lett og frydefull – tv-premieren var bare noen minutter unna. Myhren Storaa («jeg er en veldig seksuell og kåt person») la til at foreldrene hadde fått hint om hva som var i vente. Nå kunne de hvert øyeblikk få se sønnen ha seg på tv. Aiai!

Seansen åpenbarte slik et moderne og motsetningsfylt forhold til skam. Der skam ikke så mye er noe du føler – som noe du later som du føler. Der skam som moralsk kompass er kassert, men der forestillingen om skam lever videre. Litt som «støvsugerselger». Alle vet hva ordet konnoterer, men hvor mange har egentlig møtt en støvsugerselger? Finnes de i virkeligheten? Eller kun som et felleskulturelt minne?

På samme måte er det i dag kun avglansen av skam og bluferdighet som utvises i «Paradise Hotel». De færreste av deltagerne synes det er noen big deal å pule på fjernsyn lenger – hvorfor skulle de det? – men like pliktskyldig gjør de ære på den kulturelle forventingen om at den som tas med buksene nede på en eller annen måte skylder å skamme deg.

Som Mikela og Øystein forsikret: «Selvfølgelig skammer man seg». Ja, bortsett fra at de altså ikke gjør det, og på utpust la til at «det er gøy å være først ute».

I dette spennet mellom det som «sømmer seg» og det man «bare ikke gjør» – med skam som sovende styringsprinsipp, sjanglet Paradise denne uken inn i sin åttende sesong. Spørsmålet som melder seg er nesten hvorfor det ikke pules mer – hva er det som holder dem igjen, om ingenting er tabu? (Blant 16- og 17-åringene i NRK-serien «Skam» er det til kontrast en rekke eksempler på «haram» og förbjuden frukt, så mange at det gjenspeiles i språklige nyvinninger som «hun er så skam i dag».)

Mikela Beckovic antyder kanskje noe av svaret når hun – i motsetning til motparten – forteller at hun ikke har greid å orientere foreldrene om hva de har i vente. I det hele tatt viser påfallende mange av de kvinnelige deltagerne til denne domstolen. Om det er noe som kan holde dem i tømmene, så er det tanken på mamma og pappas dømmende blikk. Som en av fjorårets deltagere anførte: «(…) når Elin gjorde det så tenkte jeg bare stakkars familien hennes og at hun hadde så lite selvrespekt.»

Her kan feminister, sexologer og tv-tittere merke seg en klar kjønnsdimensjon.

Om det er noen trøst, så er landets lokalaviser mer kjønnsblinde. Enten sambygdingen er jente eller gutt, kan du være sikker på at deres første fjernsynsligg blir imøtesett med stor begeistring. Som det het i Ringerikes Blad denne uken: «Øystein åpnet Paradise-oppholdet med sex første natt». Avisen konstaterte: «21-åringen fra Hønefoss ser ut til å være strålende fornøyd.»

Redaksjonen var imidlertid påpasselig med å sette prestasjonen i sin rette kontekst. Visst hadde bysbarnet agert hurtig og målrettet («Jeg måtte jobbe litt, hun var ikke lett å be»), men rekorden glapp: «Tidlig ute til tross; første natt skal faktisk ikke være rekordtidlig: Den tilhører Iselin Michelsen og Are B. Schanke fra 2012.»

Hvorom allting var, Ringerike kommune var satt på kartet.

Heller ikke Oppland Arbeiderblad sparte på utropstegnene: «Mikaela Beckovic fra Gjøvik har allerede markert seg!», het det, «(…) klinte til med Paradise-sex i første runde». Bravo, Mikaela!

Ålreit, nok harselas. Forholdet mellom lokalavisen og lokalpatriotismen er av det symbiotiske slaget. Uten den ene, heller ikke den andre. Like fullt burde norske lokalavisers entusiastiske dekning av «egne» Paradise-utsendinger, mane til selvransakelse. Hvorfor i huleste det skal være norske lokalavisers oppgave å heie frem tidlig ejakulering på TV 3, er iallfall mer enn jeg kan fatte og begripe.

Hvordan det kjennes å tilhøre et slikt kollegium? Selvfølgelig skammer man seg.

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s