Ute av verden

61-upcrPfcRAbZLxQlWJUAt1inDDVGahYtxtxjrJt2xA

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 19. februar.)

Om den underliggende fortellingen er at «verden ser mot Norge», er det ingen grenser for hva som passerer som «forskning». Som at kinesiske politikere bryr seg om NRK-serien «Mammon».

IKKE FØR VAR NRK-serien «Mammon» overstått, som foregir at kineserne har utplassert en spion i oljefondet, før Stein Tønneson, asiaforsker ved fredsforskningsinstituttet PRIO, uttalte at «dette vil sannsynligvis forsterke kinesiske myndigheters misnøye med Norge.»

Merk ordvalget. Ikke bare «muligens», «rent hypotetisk» eller «i mine villeste fantasier», men «sannsynligvis». Takket være en medioker norsk tv-serie, undertiden distribuert til norske husstander, er nå forholdet mellom norske og kinesiske myndigheter sannsynligvis forverret. Skal vi tro fredsforskningsinstituttet PRIO.

Om du fornemmer en viss sarkasme, så fornemmer du rett. For Tønneson tar seg aldri bryet med å belegge påstanden, annet enn å vise til NRKs posisjon som «nasjonal kanal»: «Kinesiske myndigheter har tidligere vist at de ikke trekker et tydelig skille mellom Nobelkomitéen og den norske regjeringen. Så i denne sammenhengen vil de nok ikke bare se NRK som privat aktør.»

Resonnementet er altså at kinesiske myndigheter «sannsynligvis» vil se den tildelte skurkerollen i «Mammon» som en provokasjon fra regjeringens stedfortreder, Norsk rikskringkasting – og følgelig reagere med «misnøye» på øverste hold. Overbevist? Ikke jeg heller.

Her kommer i stedet min teori: Kinesiske myndigheter kunne ikke brydd seg mindre. Blant annet fordi de har annet å tenke på enn hvem som spiller skurk i en liten fjernsynsserie i et lite land langt borte.

Hvilket kanskje forklarer den nasjonalpsykologiske drivkraften bak den nye mediesjangeren «Utlandet ikke helt upåvirket av norsk tv-serie»: Nordmannens underliggende angst for at verden er et annet sted. Mot dette bakteppet er påstander om at Beijing og Kreml sperrer opp øynene for norske fjernsynsserier en fornøden forsikring om at vi ikke er helt ubetydelige likevel. At vi gjør en forskjell i verden, tross alt.

Stein Tønneson er nemlig i godt selskap. Nordmenns appetitt på «Verden ser mot Norge»-stoff, kan simpelthen ikke overvurderes. Da TV 2 sendte «Okkupert» i høst, der Russland mer eller mindre annekterer Norge for å ta kontroll over petroleumsindustrien, manglet det derfor ikke på alarmerende opprop. Dette ville ikke gå upåaktet hen hos vår veldige nabo, fikk vi vite.

«En slik framstilling av Russland er det siste et tiltakende anstrengt forhold mellom Norge og Russland trenger», advarte Russland-kjenner Peter Normann Waage til Klassekampen, og karakteriserte «demoniseringen» av Russland som «direkte usmakelig». (Så kan man spørre seg hvem som egentlig går lengst i å «demonisere»: De som lager en fiksjonsserie der Norge okkuperes av fiktive russere; eller han som legger til grunn at virkelighetens russere er så nidkjære at de lar seg fortørne av en norsk tv-serie med halvparten så mange seere som «Norge Rundt»?)

Men Waage var ikke alene. Nå sto naboskapet på prøve. Det er grenser du ikke kødder med, selv i fiksjons form. «Reaksjonen vil merkes», forsikret Tor Bukkvoll ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) til TV 2.

Mens Julie Wilhelmsen, Seniorforsker ved NUPI, kalte serien «veldig destruktiv i forhold til den politiske situasjonen» og anførte at høsten 2015 var et «dårlig tidspunkt» å vise den på. Mangeårig Russland-korrespondent for NRK, Hans-Wilhelm Steinfeld, la ansiktet i alvorlige folder og omtalte serien som «farlig».

Samtlige formaninger hadde det til felles at de falt før serien engang var vist. Så hvordan gikk det? I ettertid er det enkel sak å avskrive advarslene fra NUPI og Forsvarets Forskningsinstitutt som … tja, en smule overtempererte. Og at de var alt annet enn forskningsbaserte.

Eller som presseattaché ved den russiske ambassaden i Oslo, Andrey Kulikov, kunne fortelle til Nettavisen dagen etter premieren: Han hadde ikke engang sett på. Hvem vet, han hadde kanskje ikke Sumo-abonnement?

Heldigvis dukket det også opp mer edruelige eksperter, som Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt: «Hvilke signaler sender en slik serie?» lurte en reporter.

«Det sender ingen signaler», svarte Moe. «TV 2 er ikke offisiell norsk politikk.»

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s