Helvete er de andre

562335da84ae1fdbc85d630a-1445259962965

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 23. oktober.)

TV 2s «Haterne» en påminnelse om at det bor et lite nettroll i oss alle. Stikk i strid med programmets forsett.

SIST SØNDAG STARTET nettserien «Haterne» på TV 2, der et utvalg mer eller mindre profilerte mennesker oppsøker og konfronterer såkalte nettroll. I første episode møtte Senterparti-politiker Sandra Borch en lærerstudent som i ly av et pseudonym hadde twitret en rekke fornedrende kommentarer om henne. At han ba om unnskyldning allerede for tre år siden, lot kanalen helt være å orientere om.

I episode to gikk Jørgen Foss, tidligere leder i Landsforeningen for Overvektige, i rette med en opplending som hadde kalt ham et «fleskeberg» og beskyldt ham for å utvise «dårlig impulskontroll» foran godterihyllene.

«Jeg kaller en spade for en spade», forsvarte opplendingen seg, men erkjente at han nok kunne vokte sine ord bedre i fremtiden.

Etter to episoder å dømme er altså «Haterne» et program som bare delvis lever opp til sin egen tittel – og kategori: underholdning(!). Ja visst hadde opplendingen vært ufin (skal vi kalle det «dårlig impulskontroll»?), men direkte hatefull var det ingenting som tydet på at han var. Det samme kan sies om den angrende og gråtkvalte lærerstudenten.

Når TV 2 overrumpler dem og plasserer dem under en paraply de kaller «haterne», kan det derfor være grunn til å minne kanalen om at den må huske å puste med magen.

Den samme påminnelsen kan Aftenposten merke seg. For noen uker siden la de ansiktet i alvorlige folder fordi en norsk friidrettsprofil var «utsatt for fedme-hets». Ved nærmere ettersyn besto «fedme-hetsen» av følgende: Noen hadde forsøkt seg med en morsomhet på Instagram-profilen til friidrettsutøver Isabelle Pedersen og skrevet: «Lykke til i VM til tross for høy fettprosent. Imponerende at en person som ser så uatletisk ut løper så kjapt (det er ikke slemt ment altså)».

Dertil var meldingen bombardert med smileys for å markere hvilken toneart den var skrevet i.

Vi kan sikkert enes om at morsomheten ikke var spesielt vellykket; men at den skulle kvalifisere til benevnelsen «hets», virker hinsides all normal språkbruk. Så hvorfor velger Aftenposten den vinklingen?

Min teori: Norske medier er besatt av «netthets» og alt som med litt semiotisk overfølsomhet kan sorteres under den kategorien. Simpelthen fordi det er «godt stoff» som leses, deles og engasjerer. Nesten hver eneste dag kan du derfor lese om noen som har blitt utsatt for netthets. Mye av det som avdekkes er grovt, bevares, og noe av det er politisaker; men hvor ble det av kunsten å trekke på skuldrene? Kunsten å ikke overlate dagsorden til «haterne»?

For ordens skyld: Jeg er ikke i det minste tvil om at sjikane og drittslenging er en påkjenning, og at impulsen til å slå tilbake er sunn, god og naturlig. Og at vi alle skylder å finne frem vår indre, digitale nabokjerring i både ny og ne.

Likevel er det grunn til å stanse opp og spørre: Er den nye mediesjangeren «X utsatt for netthets» formålstjenlig? Bidrar den til mindre hets og et mer anstendig ordskifte?

Jeg har mine tvil. For hetsen avlives ikke av et gitt antall forsider. Til det er den altfor tett sammenvevd med menneskenaturens luner. Folk har baktalt og bakvasket hverandre til alle tider og vil nok – beklager, folkens! – fortsette å gjøre det i all overskuelig fremtid.

For de hatefulle trollene er ikke de andre, slik TV 2s programtittel forutsetter – men en tilbøyelighet i oss alle. I deg og meg. Som Snorre Valen skrev i Dagbladet senest for tre dager siden: «Vi har alle sagt og skrevet dumme ting i affekt, meg selv i høyeste grad inkludert.»

Den slags sjelegransking er «Haterne» mindre interessert i å gi seg i kast med. I stedet røper programserien – og den tilstøtende avissjangeren – en nesten rørende, sosialdemokratisk tro på formaningens pedagogiske effekt: At netthetsen bekjempes bare vi har fokus på den og iverksetter nok holdningskampanjer.

Eller for å si det på mindre imøtekommende vis: Det er en mediesjanger som soler seg i sin egen godhetsdiskurs og sinnelagsetikk. For spørsmålet er om ikke alle disse gode intensjonene har motsatt effekt av den ønskede. Som når Kari Traa i august gikk til «krig mot netthetsen» og lovte å «jage trollene til skogs».

Krigserklæringen besto av å trykke opp T-skjorter med karikaturer av «ensomme og forlatte menn» som hun og hennes støttespillere hadde avdekket profilen til.

Er det slik anstendigheten gjenopprettes?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s