Tilbake fra fortiden

Aden Young in the Sundance Channel original series 'Rectify' - Photo Credit: Blake Tyers

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 11. september.)

Det uavklarte skyldspørsmålet i «Rectify» gjenspeiler den største gåten av dem alle: Hva gjør vi her?

I TV-SERIEN «RECTIFY» (SundanceTV) har Daniel Holden (Aden Young) sittet på «death row» i nitten år, i påvente av dødsdommen for voldtekt og drap på ungdomskjæresten Hannah.

Så dukker nye DNA-beviser opp, som slår fast at sæden som ble funnet i offeret ikke tilhørte ham. Og med et trylleslag er Daniel en fri – om ikke nødvendigvis frikjent – mann. Slike DNA-teknikaliteter er nemlig ikke nok til å frikjenne ham i lokalsamfunnets øyne.

Og dessuten, hadde han kanskje ikke innrømmet det hele i politiavhør?

Senatoren, som tidligere representerte påtalemyndigheten, er heller ikke tilfreds med sakens utvikling; dette kan true gjenvalget hans. Her må steinene snus enda en gang.

«Rectify», som nå er tilgjengelig hos Netflix, går slik sett inn i det samme spenningsfeltet som preget TV 2-serien «Frikjent» (modellert etter Birgitte Tengs-saken), der det helt til siste slutt hersket tvil om den juridiske statusen til Aksel Borgen (Nicolai Cleve Broch). Først dømt, deretter frikjent – og derfor ingen av delene.

Der stopper imidlertid likheten mellom de to hovedpersonene. Der Aksel vender tilbake til fortiden med stram dress og verdensvant handlekraft, må Daniel, som har tilbragt mesteparten av sitt liv på en ørliten celle, lære seg å se verden på ny. En verden han ikke lenger behersker.

Til gjengjeld har han utviklet et ømt blikk og det vi kan kalle en zen-aktig kvalitet. Livet bak murene, med en haug bøker som eneste selskap, har tvunget ham til å titte innover.

Løslatelsen og møtet med et stort presseoppbud blir derfor en snodig affære. Der de ventende journalistene har forberedt seg på de sjangertro takksigelsene, får de i stedet en slags undrende, filosofisk utlegning om hvordan fengselslivets overlevelsesstrategier ikke nødvendigvis er så kompatible med livet utenfor: «(…) so I will seriously need to reconsider my world view». Hvafforno, sa du?

Som for å understreke det fremmedgjorte ved Daniel, snakker han i et seigt, grøtete toneleie. En monoton og velformulert strøm av ord – uten dramaturgiske topper og bunner – ispedd referanser til middelalderteologen Thomas Aquinas(!), verdenslitteraturens klassikere og hvordan «God reveals himself in nature».

Ikke et vondt ord om Aksel Borgen, men såkornets metafysikk var liksom aldri en del av hans repertoar. Da er det litt mer spenst i sjelelivet til Daniel, hvis andregangs utforsking av verden utgjør bærebjelken i et psykologisk karakterdrama om isolasjon, straff, hevn, syndsforlatelse, skjønnhet, mening og religiøs lengsel.

Eller som det gjerne heter blant landets P2-lyttere: Du vet, litt sånn Terrence Mallick-aktig («Tree of Life», «To the Wonder»).

Og underveis ligger hele tiden skyldspørsmålet og dirrer uhellsvangert: Er Daniel egentlig en drapsmann? Dekker det tilbaketrukne og tankefulle over at han når som helst kan eksplodere? Var det kan hende noe slikt som skjedde den gangen for nitten år siden? Er det slike plutselige utbrudd Daniel hinter til når han sier ting som at: «when everything is out of the ordinary, it can be too much sometimes»?

Det uavklarte skyldspørsmålet blir slik substitutt for noe enda større: Hele tilværelsens gåte. Verdens uutgrunnelighet.

Som i en annen Sundance-produsert tv-serie, «Top of the Lake», gir krimmotivet narrativ fremdrift til det som ellers kunne blitt en stillestående stiløvelse. I tillegg slår familielivet inn, med alle sine gnisninger.

Mens Daniel i både fysisk og metaforisk forstand myser og blunker med øynene for å justere dem til det nye dagslyset, er nemlig familien blitt utvidet – både vertikalt og horisontalt. Faren er død, og moren har giftet seg med en ny mann.

På lasset følger både en ny halvbror og ny stebror. For ikke å glemme en ny svigerinne, Tawney, spilt av Adelaide Clemens, som faglig og utseendemessig sett må være the-missing-link mellom Michelle Williams og Carey Mulligan. Hennes fromme, tillitsfulle og oppsøkende virksomhet skal snart vekke Daniels attrå og ektemannens delvis berettigede sjalusi. På toppen av det har søsteren innledet et av-og-på-forhold til Daniels forsvarsadvokat.

«Rectify» er med andre ord ikke helt uten melodramatisk potensial. Du vet, litt sånn Terrence Mallick-aktig – bare medhårs.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s