Helt på kanten

lead_960

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 21. august.)

Borgermesteren i «Show Me A Hero» reiser seg og griper muligheten som historien gir ham. Enden på visen er både et heltekvad og en tragedie.

DA ANNA IKKE ORKET å leve med Marvin Gaye lenger, bestemte advokatene at alle inntekter fra mannens neste albumutgivelse skulle tilfalle henne. Gayes første tanke var å raske sammen et rent venstrehåndsarbeid; aldri i verden om eks-konen skulle profitere på deres skilsmisse.

Men så, helt uten forvarsel, gjorde han helomvending og ga seg hen til arbeidet med dobbeltalbumet «Here, My Dear» (1978). Som han kanskje tenkte: Når du først blir tvunget til noe, kan du like gjerne gjøre det skikkelig.

Den samme manøveren dukker opp i «Show Me A Hero», som hadde premiere på HBO Nordic denne uken. Miniserien (seks episoder) er basert på virkelige hendelser på åttitallet, og stikkordene er – hold deg fast! – kommunal boligutbygging for lavinntektsgrupper, politiske interessemotsetninger med utspring i klasse, rase og eiendom, dobbeltspente dresser med dårlig passform, og en unnselig by kalt Yonkers.

I likhet med Marvin Gaye blir den unge, ærgjerrige borgermesteren Nick Wasicsko pålagt å gjøre noe som i utgangspunktet byr ham i mot – for deretter å kaste seg inn i prosjektet med opportunistens glød. Når du først blir tvunget til noe, kan du like gjerne gjøre det skikkelig.

På samme måte som Gaye vil også Wasicsko (1959–1993) noen år senere lide en tragisk skjebne. Det er ikke uten grunn at seriens tittel alluderer til et sitat fra F. Scott Fitzgerald: «Show me a hero and I’ll write you a tragedy».

Som byrådsmedlem i Yonkers slåss Wasicsko mot en boligplan som de føderale myndighetene har pålagt byen å innføre. Men når han en valgkampanje senere sitter med ordførerkjedet rundt halsen, innser han at det ikke lenger er mulig å motsette seg domstolens begjæring. Den endeløse treneringen – nå på syvende året – må på et eller annet tidspunkt opphøre.

Over natten snur han på hælen og blir en energisk pådriver for boligutbyggingen, med dertil sosiale gevinster for byens minoritetsgrupper. Litt som president Lyndon B. Johnson, som mer eller mindre motvillig spilte en avgjørende rolle i den amerikanske borgerrettighetskampen. Ikke på grunn av sin idealisme, men fordi det var mest praktisk slik.

«Show Me A Hero» er skapt av fjernsyns-auteur David Simon («The Wire», «Treme», «Generation Kill», «The Corner») og befinner seg i skjæringspunktet mellom dramatisert samfunnsanalyse og moralsk allegori, ispedd et kobbel sterke personligheter. Innenfor disse tre koordinatene har Simon gjennom en årrekke holdt en pågående dom over det amerikanske samfunnet, drevet frem av sin egen journalistiske teft, indignasjon og harme. Modellen har tjent ham vel, ja, oss alle, men kan tidvis gå på bekostning av plott og fortellerglede.

Alle elsker naturligvis «The Wire», der samfunnslæren er kledd opp i et knippe krimnarrativ, men «Treme»? Det er nok helst en serie mange ønsker å elske.

Også «Generation Kill»- og «The Corner»-mottagelsen var preget av en viss forbeholdenhet, der Simon går i rette med to av hjørnesteinene i amerikansk politikk, henholdsvis Irak-krigen og narkotikakrigen. Det er mulig å bli desillusjonert av mindre, og Simon byr tidvis på så mye mismot og svartsyn at man kan spørre seg om han fremdeles har tro på politikkens frigjørende kraft.

Den såkalte jussifiseringen av politikken – tendensen til at jurister og paragrafer inntar områder som tidligere var gjenstand for politisk debatt – møtes helst med oppstandelse og alvorlige advarsler.

«Show Me A Hero» forteller en litt annen historie. Her er det jussen som representerer den progressive kraften som til slutt gir hus, tak og muligheter til byens laverestående samfunnslag. Der byens folkevalgte stort sett er noen kjærlighetshungrige karriereopportunister som logrer for velgerne («votes aren’t love», som den ene må påminnes om), er det i stedet Loven som tar ansvar for byens mindre privilegerte.

Som når dommeren Leonard B. Sand kaller inn det vrangvillige byrådet til en alvorsprat: «Gentlemen, our object is not to create martyrs, or heroes. Our object is to get this housing built».

Fortellingen om de subsidierte leilighetene Yonkers viser imidlertid hvordan disse tre hang sammen. Boligene ble til slutt bygd – til prisen av en borgermester som reiste seg og grep en sjanse som historien skjenket ham.

Enhver heltedåd krever nemlig et offer. Vis meg en helt, og jeg skal skrive en tragedie.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s