Geip til det skjulte kamera

sunfrontpages

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 31. juli.)

Den folkelige aksepten for sidesprang er øyensynlig større enn aksepten for medienes rett til å forstyrre den alminnelige husfred.

KORT GANGE FRA DET britiske parlamentet ligger Dolphin Square. Her bor Lord John Buttifant Sewel (69), i Storbritannia kjent som «Deputy Speaker of the Lords» med «særskilt ansvar for å opprettholde respektabel standard» blant Overhusets representanter.

Ved minst to anledninger denne sommeren har lorden invitert med seg et par prostituerte opp i leiligheten. Der har trioen etter hvert kastet seg inn i det vi med en forskjønnende omskriving kan kalle hemningsløst samvær.

Eller mer direkte: en sexfest der Overhusets representant benyttet sjansen til å sniffe kokain fra et par yppige kvinnebryster, beklaget seg over «utvalget» («we could do with some nice little young Asian lady tonight»), og ellers brukte tiden på å dosere om hvilke av hans politikerkolleger som er mest udugelige.

Dette vet vi fordi kvinnene, utstyrt med skjult kamera, var alliert med tabloidavisen The Sun. Søndag fant bildene veien til avisens forside.

Om det finnes en formildende omstendighet, er det kanskje at Lord Sewel på en eller annen måte gir uttrykk for litt dårlig samvittighet. I et av videoklippene som The Sun har lagt ut på sine nettsider, kan vi iallfall se at han er påpasselig med å snu fotografiet av den bortreiste kona slik at billedsiden vender ned.

Et omtenksomt grep for å skåne henne for det unevnelige som hvert øyeblikk skal utspille seg? Eller det stikk motsatte, en feig jævel som desperat forsøker å unndra seg konens blikk?

Det, kjære leser, er forhåpentligvis spørsmål det skal tas stilling til på kammerset hos ekteparet Sewels – og kun der.

For selv om John Sewel utvilsomt har vært «a very naughty boy», er det ikke uten videre gitt at saken har «vesentlig samfunnsmessig betydning», som i den norske Vær varsom-plakaten er en absolutt betingelse for å ta i bruk skjult kamera.

Sewel-videoen anskueliggjør slik forskjellen på norsk og britisk presseetikk. Iallfall om vi legger den ulovlige kokainbruken til side. Sexkjøpet i seg selv er nemlig helt innenfor det britiske lovverket og ikke noe mer avvikende enn at lorden er i selskap med hele elleve prosent av sine mannlige medborgere. Mer enn én av ti britiske menn har betalt for sex.

Gitt kombinasjonen norsk presseetikk og britiske lover for sexkjøp er det derfor grunn til å tro at tipset om Sewels «indiskresjoner» ville blitt veid og funnet for lett. Og dette tar jeg ikke helt ut av løse luften. For den samme problemstillingen har et helt konkret forelegg i den såkalte Hoksrud-saken fra 2011, som begynte med at TV 2 fikk et tips om at den forestående Riga-turen til Frp-politikeren ville involvere et noe delikat stoppested – et bordell.

Hva skulle TV 2 gjøre med denne informasjonen? Var det bare å fly over og legge seg til rette i buskene? Var saken vesentlig nok? Med hvilken rett kunne TV 2 eksponere Bård Hoksruds privatliv?

Så dukket det legitimerende perspektivet opp: Sexkjøpet ville, selv om det skjedde i utlandet, være et brudd på den nye sexkjøploven. Og vips, så var saken av «viktig samfunnsmessig betydning» likevel.

Redaktører i enkelte konkurrerende medier murret, men nyhetsredaktør i TV 2, Jan Ove Årsæther, var klar i sin tale: «(…) en person som er gitt den tillit å sitte i den norske nasjonalforsamlingen skal holde seg innenfor lovene den samme forsamlingen har vedtatt.» Han konstaterte: «Dette var ikke en privatsak.»

Like fullt var det tegn til at Årsæther hadde forregnet seg. Etter at den umiddelbare indignasjonen la seg, snudde stemningen. Fortellingen om Riga-turen gikk over i en ny fase der Bård Hoksrud var offeret – og der «grafserne» i TV 2 helt manglet fintfølelse. For hadde de overhode tenkt på kona til Hoksrud? Og hva med hensynet til barna og deres skolehverdag?

Den samme dynamikken spilte seg ut tidligere denne måneden. 16. juli publiserte det amerikanske nettstedet Gawker en sms-utveksling som viste at broren(!) til Timothy Geithner, USAs forhenværende finansminister, hadde til hensikt å møte en mannlig prostituert når han noen dager senere skulle utenbys i et businessmøte.

Av en eller annen grunn vurderte avisen at dette var en god sak. Broren til finansministeren, og leder i medieselskapet Condé Nast, bedrar sin kone! Eller som sjefredaktøren uttalte: «Gawker will always report on married c-suite executives of major media companies f**cking around on their wives.»

I stedet rikosjerte saken midt i fleisen på dem. Den unisone fordømmelsen var ikke til å ta feil av: Med hvilket rett ødelegger Gawker livet til en hel familie? Ja vel, sjefen i Condé Nast lever et dobbeltliv, hva så!?

Kort tid etter var saken borte. Det samme var to av Gawker-redaktørene.

Kanskje er det en lærdom her. Den folkelige aksepten for mer eller mindre diskre sidesprang er mye større enn aksepten for medienes rett til å forstyrre den alminnelige husfred.

Så bare vent, snart sitter Lord Sewel i sittegruppen hos Skavlan. Sannsynligvis med kona ved sin side. Skal vi vedde?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s