Bak lås og slå

OZ-show-Meloni_JK_400

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 24. juli.)

TV-serier fra amerikanske fengsler pirker borti USAs selvbilde. Er det derfor Obama reagerer?

I FORRIGE UKE TOK Barack Obama til orde for en omfattende straffereform i USA. Den varslede reformen gikk hånd i hånd med en symboltung handling. Mandag 13. juli brukte presidenten sine konstitusjonelle privilegier til å ettergi straffen til 46 personer som satt inne for ulike forhold knyttet til kokain og crack. Hvilket bringer tallet på presidentens benådninger («commutations») opp i 89. Til sammenligning stanset George W. Bush på elleve. Tidligere har Obama blant annet gitt «syndsforlatelse» til 21 år gamle Jason Hernandez, som var idømt en fengselsstraff på 300 år (pluss livstid) for narkotikasalg.

Så tok presidenten enda mer sats. Kampen for et bedre amerikansk straffe- og fengselsvesen var også en kulturkamp, hevdet han: «(…) we should not be tolerating gang activity in prison, we should not be tolerating rape in prison, and we shouldn’t be making jokes about it in our popular culture».

Så kan man spørre seg når det ble det opp til presidenten å anbefale hva populærkulturen bør eller ikke bør spøke med. Og hva skulle man ellers spøke med – om ikke virkeligheten? For faktum er at overfallsvoldtekter er et utbredt problem i amerikanske fengsler. Det er det selvfølgelig ingen grunn til å ta lett på, men spøken står ikke nødvendigvis i motsetning til alvoret. Den som ikke ser alvoret i spøken, eller spøken i alvoret, har som kjent forstått like lite av begge deler.

Nettopp derfor tok det eksempelvis ikke lang tid før det utviklet seg en egen «Utøya-humor» blant overlevende AUF-ere, noe som kommer frem i P3-dokumentaren «Det er lov å le». Anbefales! Et skjørt og finstemt perspektiv på 22. juli-traumet.

Kan hende var det den hyperrealistiske HBO-serien «Oz» som kalte på presidentens hjertesukk, der rekken av brutale overgrep bør vekke anstøt hos noen enhver. J. K. Simmons, som spilte den sadistiske Vern Schillinger, har symptomatisk nok uttalt at Schillinger er «en av få karakterer jeg har spilt som jeg kun refererer til i tredjeperson». «Oz» har imidlertid et helt annet ærend enn presidenten. Der Obama viser til hvordan fengsler bør være, er «Oz» opptatt med å demonstrere hvordan de faktisk er. Begge metoder kan forhåpentligvis anspore til det bedre.

Fengselsdrama som «Oz», «Alcatraz» (FOX), «Prison Break» (FOX) og «Orange Is the New Black» (Netflix) er deler av en pågående forhandling mellom USAs populær- og straffekultur. «The Wire» (HBO) og Louis Theroux’ dokumentar «Behind Bars» (BBC) fra beryktede San Quentin State Prison, går inn i det samme spenningsfeltet.

Når Obama misliker vitsingen i disse seriene, skyldes det kanskje at de pirker borti det amerikanske selvbildet. Et ømt punkt der USA – hvis egenforståelse handler om å være «beacon of hope» og «the shining city upon a hill» – mer ligner på en «failed state». En mislykket stat.

Her er bakteppet: 25 prosent av verdens innsatte er amerikanere. Tenk litt på det. Mer enn to av klodens ni millioner fanger er amerikanere, til tross for at de bare utgjør fem prosent av verdens befolkning. I relative tall fengsler amerikanerne seks ganger så mange av innbyggerne sine som Kina (henholdsvis 716 og 121 innsatte per 100.000 innbyggere).

Eller som den amerikanske kriminologen Todd Clear uttalte i et intervju med Dagsavisen her forleden (18. juli): «Ikke i noen deler av den demokratiske verden, i noen tid i historien, har det eksistert en så nådeløs holdning til straff».

Denne «tough on crime»-ideologien gir seg blant annet utslag i at én av tre nyfødte afroamerikanske gutter på et eller annet tidspunkt vil oppleve å bli buret inne. (Huffington Post 04.10.13) Ta et lite øyeblikk, kjære leser, og kontempler hvor avsindig høyt det tallet er. Én av tre. Det er eksempelvis høyere enn det tilsvarende tallet under apartheidregimet i Sør-Afrika. (Politifact 11.12.14)

En av disse unge, sorte guttene som fort kunne havnet bak murene, er nettopp Barack Obama, som har vært sånn passe åpen om sin egen befatning med kokain («maybe a little blow»). Og hvem vet, kan hende er det derfor han reagerer så bryskt på den amerikanske fengselsvitsingen. Han vet hvor nær han var: «I see those young men on street corners and eventually in prisons, and I think to myself: They could be me».

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s