Å rette klokker for smed

Joralv-Gjerstad-nettet

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 30. april.)

Snåsamannen finnes ikke. Han er bare en stedfortreder i en krig om noe helt annet.

MANDAG KVELD SENDTE TV-Norge dokumentaren «Bygdedoktoren» om Snåsamannen Joralf Gjerstad (89), eller «Snåsakailln» som han også kalles. Tidligere på dagen fikk Trønder-Avisa tilgang til et klipp fra filmen der storesøsteren til Gjerstad, Ingeborg Gaundal (92), kategorisk slår fast at det bare er «reinspikka tull» at lillebroren har spesielle evner.

Og om TV-Norges promoavdeling hadde den ringeste anelse om hva slags tabloid sprengkraft som lå i dette klippet, ville de kanskje «solgt» det til et større nyhetsmedium enn den Steinkjer-baserte Trønder-Avisa.

For både mandag og tirsdag gikk oppslaget om søsteren sin seiersgang i sosiale medier. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og redaktør i tidsskriftet Humanist, Didrik Søderlind, var blant dem som begeistret delte artikkelen. De fikk følge av forfatter Aslak Nore og medieprofil Asbjørn Slettemark, som begge utropte søsteren til «dagens helt», symptomatisk for den litt frydefulle, triumferende tonen som delingen ble akkompagnert av.

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen konstaterte at det åpenbart var «lettere å lure storadvokater enn storesøstre», med klar henvisning til høyesterettsadvokat Cato Schiøtz som to dager i forveien slo fast at «den mannen er synsk. Det er det ingen tvil om», og at den som ikke tok dette innover seg, måtte være både «forstokket» og «dogmatisk».

Og slik går dagene i norsk offentlighet. Resonnementene følger helst et fastlagt mønster, også kalt den norske trestegsmodellen: Den er først konstaterende: X er et problem. Deretter evaluerende: X er teit. Og til slutt agiterende: Vi bør kvitte oss med X. Eller med motsatt fortegn: Hurra for X!

Den innledende og presiserende fasen – definisjonsfasen – er det færre som behefter seg med. For hva var det egentlig som ble diskutert over den Steinkjer-baserte Trønder-Avisa denne mandagen? Om hvilken X var det spillet sto?

At tusenvis av mennesker opplever at Joralf Gjerstad har hjulpet dem, vil de færreste bestride. Men hva består denne «opplevelsen» i? Placeboeffekt, ønsketenkning, selvbedrag og kombinasjoner av disse? Innbilning, «priming» og vrangforestillinger? Tro, håp og kjærlighet?

Og spiller det noen rolle hva slags farge det er på katten? Gitt at opplevelsen er «falsk» eller «ikke etterrettelig», kan den likevel være god? Utelukker det ene det andre?

I denne dansen rundt klokkeren er det også et kobbel av andre premisser som aldri klargjøres. Hva menes egentlig med «syner», «helbredelse», «varme hender» og «den gode kraften»? Er postulatet at Gjerstad trosser naturlovene, eller at han jobber i overenstemmelse med dem? Er det en bestemt temperatur som overføres ved Snåsamannens håndspåleggelse, eller er «varmen» mer å sammenligne med den i «en varm klem»?

Har Snåsamannen ærlige hensikter, eller har han gjennom helt liv – bevisst eller ubevisst – internalisert et sett «nære», «medmenneskelige» strategier med stor overbevisende kraft? Utelukker det ene det andre?

I den pågående norske Snåsamann-affæren, som har pågått siden Ingar Sletten Kolloens boksensasjon i 2006, hører det til sjeldenhetene at disse spørsmålene avklares. I stedet hopper samtalen rett over i den norske trestegsmodellen. Resultatet er at alle snakker forbi hverandre. Om helt forskjellige ting.

Dermed blir det plent umulig å vite hva som diskuteres. Joralf Gjerstad blir bare en takknemlig projisering i den enkeltes spillfekteri, en stedfortreder i en krig om noe helt annet.

Av samme grunn er det i dag vanskelig å forestille seg en oppklarende samtale om Snåsamannen (eller bedre: «Snåsamannen»); til det er det enkelt og greit for mange ulne og fordekte premisser til stede. Joralf Gjerstad, hvem han nå er, ligger begravd under den medierte fortellingen om «Snåsamannen».

Og til slutt vinner som kjent markedskreftene. Kapitalismen tar siste stikk. For det at ingen riktig vet hva som menes med Snåsamannen og hans «evner», er også «produktets» salgsfortrinn. Jo mindre definert, jo større «fleksibilitet». Dette er grunnen til at Snåsamannen nå kan brukes til nær sagt hva som helst.

Enten det er å være symbolsk figur i en epistemologisk duell mellom et materialistisk og ikke-materialistisk verdensbilde; til å selge Dagbladet-forsider; til å selge Human-Etisk Forbund; til å selge Kirken; til å selge Trønder-Avisa; til å selge Snåsa Hotell; til å selge NRK-programmet «Folkeopplysningen»; til å selge bloggen til Gunnar Tjomlid; til å selge bøker. Eller til å selge dokumentarer.

Til høsten er det Margreth Olin sin tur. Som hun sier til Vårt Land: «uansett kva ein meiner om desse evnene, har Joralf Gjerstad ein posisjon i Norge som gjer at folk kan gå ope i møte med filmen».

Åpent i møte? Ja, om det bare var så vel.

Reklamer

9 thoughts on “Å rette klokker for smed

  1. Det blir dessverre fryktelig lettvindt når du, som alle andre Snåsa-forsvarere, bevisst velger å se bort fra de faktiske forhold. Jeg har for eksempel ikke drøftet spesifikt hva enkelte måtte oppleve av uspesifikke effekter knyttet til et møte med Snåsamannen. Det er egentlig ganske uinteressant, og er godt forklart i min bok, Placebodefekten. Derimot finnes det etterhvert mange konkrete påstander og historier fra hans munn som kan undersøkes empirisk, både spådommer og påståtte helbredelser, såvel som hans evige mantra om å aldri ha tatt imot penger. Når man sjekker disse, så viser det seg uten unntak at det var en liten fjær som ble gjort om til minst fem høns, eller at det er ren løgn.

    Jeg har ennå til gode å se en eneste av hans forsvarere, Nyhus inkludert, ville diskutere dette faktum. Det er jo så mye lettere å bare ignorere de verifiserbare påstandene som, når de forsøkes verifisert, alltid viser at det ikke var noe mirakel der likevel. Og så kan man bevare ideen om at de som våger å kritisere de påstander som faktisk kan faktasjekkes, er slemme og «close minded». Gud forby at vi skulle utøve kritisk sans overfor en som ser koselig ut.

    • Hu hei hvor det går, Gunnar! Her var det mange stråmenn og halvkvedede viser. At jeg synes du er «slem» og «close minded» fordi du har bevart din «kritiske sans» i møte med Snåsamannen, en mann jeg på min side har satt meg fore å «forsvare» fordi han ser så «koselig ut»?

      Rart med det, men jeg vedkjenner meg ingen av disse posisjonene du tillegger meg. For gjett hva, jeg mener også at Snåsa-historiene og Snåsa-mytologien bør være gjenstand for kritiske undersøkelser. Her mener jeg imidlertid – kanskje i motsetning til deg? – at fortolkningsvitenskapene har mer å bidra med enn forklaringsvitenskapene.

      Ellers er jeg enig med Trond Berg Eriksen i mye og mangt: http://morgenbladet.no/anbefalinger/2015/jeg_mener_at_all_effekt_av_homeopati_kan_tilskrives_placebo#.VUkOPc5SbG9

      • Du svarer jo ikke på mine poenger her. Ettersom du spesifikt nevner min blogg antar jeg at du kan peke på eksempler i min siste bloggpost om Snåsamannen hvor du mener jeg tar grunnleggende feil i mine påstander om ham?

        Hvis du ikke kan eller vil det, blir jo ditt diffuse og overfladiske forsøk på kritikk bare enda mer pinlig.

      • Kjære, Gunnar. Til skeptiker å være, har du en påfallende evne til å puste ditt eget meningsbegjær inn i andres tekster. For det har aldri vært min påstand at du tar «grunnleggende feil» om noe som helst. Bloggen din er simpelthen nevnt en passant, som et av flere eksempler på steder der Snåsamannen «brukes» eller drøftes. Akkurat hva du skriver eller hvilke påstander du fremlegger, vet jeg rett og slett ikke. Jeg bare registrerte at jeg fikk åtte(?!) henvisninger til siden din da jeg googlet ’tjomlid’ og ’snåsamannen’.

    • Vel, du sier ganske eksplisitt at å blogge om Snåsamannen bare gjøres for å «selge bloggen», om jeg forstår deg riktig. Du skriver at ideen om Snåsamannen brukes av bl.a. meg til å kjempe en kamp mot noe han representerer. Men det er jo ikke korrekt. Jeg er svært konkret i min kritikk og drøfter nesten utelukkende påstander og hendelser som kan testes eller granskes.

      Dermed er din implisitte karakteristikk av min blogging om Snåsamannen grov skivebom ut fra poenget i teksten din. Det er synd, fordi da fremstår den som en litt surmaget avfeining av oss som faktisk mener at påstander som man tjener flere millioner av kroner på å påstå, og som jeg mener å kunne vise at også skader mennesker, ikke egentlig skal kritiseres fordi egentlig er vi HEFsisere bare sure på alt som ikke kan forklares.

  2. Da tenker jeg på humaniora i all sin bredde. Jeg forutsetter – som deg, formodentlig – at Joralf Gjerstad er «hardwired» akkurat som alle oss andre.

    Men mennesket er mer enn dette. Tenk bare på menneskehetens oppsamlede ressurser i form av historie, språk, litteratur, musikk, kunst og idéhistorie. Det er komplett umulig å komme til rette med den menneskelige tilstand uten å ta høyde for disse tingene, og her har den metodologiske naturalismen ingenting den skulle sagt.

    Da må vi over i de «myke» vitenskapene, i fortolkningsvitenskapen; den som beskjeftiger seg med verdier og mening. Med subjekter – ikke objekter. For det er vel det som er spørsmålet her: Hva er det som gjør at så mange mennesker (subjekter) opplever møtet med Snåsamannen som godt og meningsfylt – ja, endog helbredende?

    • Eg meiner din påstand om at naturvitenskapen absolutt ikkje kan seie noko om historie, språk, etc er feil. Sjølvsagt kan den det. At den (per dags dato, i alle høve) ikkje kan gi ei uttømmande forklaring på desse sidene ved det menneskelege skal eg heller gi deg rett i.

      Problemstillinga di til slutt: «Hva er det som gjør at så mange mennesker (subjekter) opplever møtet med Snåsamannen som godt og meningsfylt – ja, endog helbredende?» kan absolutt underleggast naturvitskapleg utprøving. Fortolkningsvitskapane kan også vurdere den problemstillinga, men ikkje men same generaliserbarhet av eventuelle funn.

      • Naturvitenskapen kan ikke si noe om verdier og mening. Nummer to: Tja, det avhenger av hva slags subjektforståelse som legges til grunn. Er subjekter en del av naturen – eller mer å regne som en grense _mot_ naturen? På samme måte som øyne konstituerer et synsfelt, men ikke kan se seg selv.

        Den britiske filosofen Roger Scruton skriver godt om dette:

        As a conscious subject, I have a point of view on the world. The world seems a certain way to me, and this “seeming” defines my unique perspective. Every self-conscious being has such a perspective; this is what it means to be a subject rather than an object. When I give a scientific account of the world, however, I am describing only objects. I am describing the way things are, and the causal laws that explain the way things are. This description is given from no particular perspective. It does not contain words like “here,” “now,” and “I”; and while it is meant to explain the way things seem, it does so by giving a theory of how they are. In short, the subject is in principle unobservable to science — not because it exists in another realm but because it is not part of the empirical world. It lies on the edge of things, like a horizon, and could never be grasped “from the other side,” the side of subjectivity itself.

        Is the subject a real part of the real world? In one sense not. For if I look for it in the world of objects I shall never find it. But without my nature as a subject, nothing for me is real. If I am to care for my world, then I must first care for this thing, the subject, without which I have no perspective from which to see the world, and so have no world. This attention to the subject is the purpose of art, or at least of the art that matters. And that is one reason why those humanities that have art and culture as their theme will never be reducible to natural sciences.

        http://www.thenewatlantis.com/publications/scientism-in-the-arts-and-humanities

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s