Skatt på vinst

Riise_1057077a

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 24. april.)

«Ambassadørvirksomheten» til Tone Damli og John Arne Riise demonstrerer bettingselskapenes voksende pondus i norsk medieoffentlighet.

 

I DESEMBER 2012 LANSERTE det utenlandske tippeselskapet NordicBet, eid av Betsson Group, et «baby-veddemål», som ga kundene mulighet til å sette penger på hvorvidt Tone Damli kom til å kunngjøre en graviditet i løpet av 2013.

Både Damlis manager, David Eriksen («Jeg synes det er forkastelig at de går så langt inn i det private»), og Aksel Hennie, som den gang var hennes forlovede, reagerte kraftig på veddemålet. «Lurer på om NordicBet kliner til med et side-bet om hvorvidt barnet i så fall er født friskt», twitret Hennie, mer enn en smule sarkastisk.

Og lykken står som kjent den kjekke bi. For et snaut år senere måtte spillselskapet ut med et «firesifret beløp i euro» da Damli, riktignok med en ny mann, meddelte omverdenen at hun var i lykkelige omstendigheter.

Og så skjer det som gir denne lille historien en fin sirkelkomposisjon. For i løpet av svangerskapet skriver den vordende moren under på en avtale med Betsson som gjør henne til «ambassadør» for spillselskapet. Da barnet kommer til verden tre måneder senere, er det derfor et utenlandsk bettingselskap som kan blåse i basunene. Som det sto i alle norske nettaviser: «Det var Betsson som kunne bekrefte den gledelige nyheten om at Tone ble mamma».

Også under John Arne Riises vielse og omfattende bryllupsforberedelser var det et utenlandsk bettingselskap som fungerte som de facto nyhetsbyrå. Samtlige av «medierettighetene» til bryllupet ble kjøpt opp av Betsson i tråd med deres publiseringsstrategi om at nyheter om spillselskapets ambassadører skal presenteres der først. «Bryllupet til Riise er jo mye mer enn selve vielsen i kirken», forklarte selskapets PR-manager Mikael Mellqvist, og minnet om at «det vil være masse kjendiser til stede.»

Fortellingene om Tone Damli og John Arne Riises chargé d’affaires demonstrerer bettingselskapenes voksende pondus i norsk medieoffentlighet.

Fra tvilsomme aktører på siden av norsk lovgivning, som kynisk spekulerer i fruktbarheten til hele Norges Sogndal-jente – til nyhetsledende mastodonter som ikke bare truer spillmonopolet til Norsk Tipping, men også tar regi på ambassadørenes «medierettigheter».

Lotteritilsynet regner med at nordmenn satset mellom 11 og 15 milliarder kroner på utenlandske nettspill i 2013, som til sammenligning er cirka det dobbelte av det Schibsted, Norges største mediekonsern, omsatte for samme år. Og tre ganger omsetningen til NRK.

Disse pengestrømmene preger naturligvis norsk ansettelsespolitikk. For det er slutt på den tiden der pensjonerte idrettsutøvere uvegerlig graviterte mot en eller annen mediejobb.

I dag rekrutteres de like gjerne av et bettingselskap. John Arne Riise er nevnt. I tillegg har du diplomatutsendinger som Thomas Myhre (som skriver kronikker på vegne av NordicBet), Ronny Johnsen, John Carew og André Villa.

Torstein Horgmo, Kjetil Rekdal (under pseudonymet «Hroar»), Cathrine Larsåsen og Mats Zucarello Aasen har også – inntil de ble avslørt(!) – vært på bettingselskapenes lønningsliste. Selv Drillo, den gamle kommunisten, har gitt etter for markedskreftene og inngått kontrakt med bettingselskapet Expekt.com, en manøver som kanskje kan sammenlignes med Arne Scheies overgang til OMO vaskemiddel under fjorårets fotball-VM.

For heller ikke tidligere journalister er hevet over disse mekanismene. I takt med bettingselskapenes annekterende virksomhet og økte markedsandeler har de også begynt å sette øynene i konjunkturutsatte journalister.

Så sent som i september meldte en av TV 2s mest profilerte kommentatorer gjennom ti år, Morten Langli, overgang til Unibet for å «synliggjøre selskapets oddstilbud». Det har imidlertid ikke hindret ham i å fungere som studiokommentator for Viasats Unibet-sponsede Champions League-sendinger, der han sitter skulder ved skulder med NFF-ansatte Jan Åge Fjørtoft og Rune Bratseth, sistnevnte attpåtil sekretær for Norges Fotballforbunds etiske komité.

Hvilket setter fotballforbundets desidert viktigste samarbeidspartner, Norsk Tipping, i en ikke ubetydelig klemme. For hvor skal de klage sin nød? Hos NFFs etiske komité?

Norges idrettsforbund, som NFF sorterer under, har tidligere (via sine særforbund) slått nådeløst ned på avtaler der medlemmer har utfordret rammeavtalen med Norsk Tipping. I fjor måtte montérytter Malin Berås levere inn lisensen fordi hun deltok i en reklame for det Malta-baserte spillselskapet Leo Vegas. Det var heller ingen nåde å spore hos Idrettsforbundet da stavhopper Cathrine Larsåsen og hockeyspiller Mats Zucarello Aasen fraterniserte med Unibet.

For sånt gjør man bare ikke. Ja, med mindre man planlegger bryllup eller sitter i NFFs etiske komité, da.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s