Kosmisk kollbøtte

960x

(Trykket i BT og Stavanger Aftenblad, 27. mars.)

Gullruten er nominert til Gullruten er nominert til Gullruten er nominert til Gullruten.

 

FOR ETT ÅR SIDEN innførte «Gullruten» den nye priskategorien «Årets event», eller på norsk: «Årets tilstelning». En av de nominerte var prisutdelingen «P3 Gull».

I den anledning skrev jeg, egentlig på tøys: «Hva skjer det året det er ’Gullruten’ sin tur til å vinne ’Gullruten’? Er dette nullpunktet der norsk prisindustri imploderer? Vil hele showet slå kollbøtte og forsvinne opp i sitt eget rompehull?» (BT, 16. mai.)

Og, vel, det kan som kjent gå troll i ord. For tirsdag denne uken annonserte «Gullruten 2015» at «Gullruten 2014» er nominert til «Gullruten 2015». Rubicon var krysset.

Og ikke nok med det. Når tv-universet først skulle slå kollbøtte, var det ingen grunn til å gjøre det halvveis. Forrige torsdag satt nemlig sofasliterne i det tre ganger «Gullruten»-nominerte metaprogrammet «Sofa» og kommenterte to av deltagerne i «Sofa», i en ny og uventet meta-meta-twist som satte store deler av verdens naturlover på prøve.

I den første «Sofa»-sendingen etter «Gullruten 2015» kan vi derfor få det kosmologene kaller en Einstein/Rosen-bro eller en ormehullsituasjon, der tid og rom folder seg og «Sofa»-deltagerne ser seg selv kommentere seg selv mens de kommenterer seg selv mens de kommenterer seg selv.

Og du syntes at all tidsreisingen i kinofilmen «Interstellar» var forvirrende?

Trøsten får være at norsk fjernsyn har overlevd slike saltomortaler tidligere. Under «Gullruten 2009» vant «Berserk gjennom Nordvestpassasjen» prisen for beste dokusåpe, men det ville ikke Jarle Andhøy ha noe av. Den noe egenrådige «Berserk»-kapteinen valgte i stedet spontant å gi prisen videre til Tangerudbakken-beboerne – som var nominert i samme kategori. Året etter ble denne gesten kåret til årets TV-øyeblikk under «Gullruten 2010». Og året etter der igjen ble dette øyeblikket kåret til … nei da, jeg tøyser.

Det er kanskje et monument over den moderne TV-seerens evne til å sjonglere flere handlingsnivåer, det at denne interne referanseleken ikke vekker mer anstøt og forvirring. Slik vil iallfall kulturoptimisten resonnere.

Kulturpessimisten vil i stedet anføre at vi er blitt så vant til å se mennesker på tv snakke med mennesker på tv om hvordan det er å være et menneske på tv, at vi helt har glemt at denne karusellen av evig selvreferering verken er naturlig eller ønsket.

Se på en episode av «Gullruten»-nominerte «Lindmo», der tre av fire gjester er invitert fordi de allerede er en del på tv. Eller «Gullruten»-nominerte «Senkveld», der samtlige gjester inviteres fordi de allerede har hyre i den utvidede mediebransjen. Still deg selv spørsmålet: det være slik?

Om «Gullruten 2014» vinner «Gullruten 2015», vil det på et tidspunkt være umulig – også for de involverte – å skille mellom de på scenen som er utdeler, prisvinner og/eller arrangør.

Etter takketalen kan det derfor oppstå full forvirring: Kan jeg sprette champagnen? Eller er jeg på jobb? Skal jeg gå å sette meg blant publikum? Oppsann, jeg er jo fremdeles programleder!

Dette glade vanviddet kan virke uskyldsrent nok, men er samtidig et bilde på den komplette rolleblandingen i andedammen vi kaller norsk tv-offentlighet. NRK-serien «Typen til», der Leo Ajkic testet kjærestepotensialet hos andre tv-kjendiser, kan tjene som eksempel. Det er alltid en svir å se Leo Ajkic i fri utfoldelse, men rent ideologisk var programserien en høyst dubiøs affære. Et crescendo av gjensidig promotering av promotering i spennet mellom Marienlyst, Nydalen og Kagge forlag.

På et eller annet tidspunkt var det ikke lenger mulig å avgjøre hvem som solgte hva, hvilke tjenester som ble utvekslet, og hvem som egentlig dukket opp hos hvem: «Plateaktuelle» Lars Vaular dukket opp hos «kinoaktuelle» Leo Ajkic som dukket opp som typen til «bokaktuelle» Henriette Steenstrup som dukket opp hos «lørdagsaktuelle» Anne Lindmo som dukket opp hos Leo som dukket opp på boklansering hos Kagge som dukket opp hos Steenstrup som dukket opp hos Lindmo.

Spørsmålet er om det i fremtiden fortsatt vil være aktuelt for tv-bransjen å slippe til noen som ikke allerede tilhører dette sluttede kretsløpet av halebitende vennetjenester.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s