Stillheten underveis

i5ZnSYANXYWSStZ6KjdBuA-BjMs-XiCnnFPX3M6xIsZA

(Trykket i Bergens Tidende, 20. mars.)

Den påfallende tausheten rundt krigsdokumentaren «Alliert og alene» demonstrerer en uheldig mediedynamikk.

 

UNDER «VIKINGLOTTO»-TREKNINGEN 11. mars dukket det opp en uforutsett undertekst på tv-skjermen. «Jeg er jævlig kåt», sto det. Glippen utløste beredskapsalarmen i flere norske avisredaksjoner, men inntil videre kunne verken NRK, Norsk Tipping eller produksjonsselskapet Fabelaktiv gjøre rede for hva som hadde gått galt.

Heldigvis kunne nettavisleserne gå til sengs i visshet om at «saken oppdateres», og at informasjonssjef i NRK, Øyvind Werner Øfsti, var akkurat passe forlegen. Han lovte å komme til bunns i saken.

Og da solen rant neste dag, kunne han endelig meddele omverdenen hva som hadde skjedd. En teknisk glipp hadde ført til at Lotto-sendingen «arvet» noe av tekstingen fra forrige program, som var «Sofa», TV-programmet som viser vanlige folk som ser på TV. Og det de så på i dette tilfellet, var et portrett av Pierre (21), en av de kåteste deltagerne i årets sesong av «Paradise Hotel».

Tre dager i forveien var det premiere på den påkostede NRK-serien «Alliert og alene», der autentiske film- og fotoinnslag fra krigen veksler uanstrengt med velproduserte rekonstruksjoner og avslørende intervjuer med norske, franske og britiske veteraner, blant annet om «The Forgotten Fiasco», den underbelyste motoffensiven i Gudbrandsdalen i 1940, som alle involverte, særlig britene, var tjent med å snakke minst mulig om.

En storstilt millionsatsing der NRK har alliert seg med Ekkofilm, Mads Ousdal, TrondheimSolistene, Norsk Filminstitutt, Forsvarsdepartementet og Kulturrådet, for å nevne noen. Og der Krigen, i bestemt form entall og med stor K, tjener som lerret, løfte og publikumsgarantist.

En slik dokumentarserie vil naturligvis generere stor interesse, eller hva? Løpende dekning i media og den ritualiserte mengden kronikker fra indignerte fagnerder som beklager seg over den «respektløse» omgangen med det historiske forelegget?

Om så var. Der «Kampen om tungtvannet» bet sin egen mediefortelling i halen og ble et allmennkulturelt fenomen nettopp fordi den fôret aviser og kronikkskribenter med problemstillinger de kunne utforske på egen hånd, har «Alliert og alene» bare vært omgitt av en stor, påfallende offentlig taushet.

VG har foreløpig skrevet flere saker om at tidligere TV-kjendis Frithjof Wilborn (53) ikke fikk en rektorstilling ved Hageløkka skole i Asker.

Et søk i avisarkivet Retriever viser at de eneste som har vist noen som helst interesse for serien, er lokalavisene Ringsaker Blad, Valdres og Østlendingen. Den fyldigste omtalen finner vi i et augustoppslag (!) i avisa Hitra-Frøya – to av seriens bidragsytere har nemlig vokst opp på Frøya.

Jeg er ikke den første som stusser over den overveldende stillheten rundt «Alliert og alene». Jostein Gripsrud, professor i medievitenskap, har for eksempel uttalt at «de såkalte kulturredaksjonene» i de store avisene «bør skamme seg».

Og jo da, skamfølelsen kan være en god snor å rette seg etter. Men viktigere er det å spørre hvorfor. For det strider mot mediesamfunnets naturlover når ingen riksaviser behefter seg med en påkostet kvalitetsserie – attpåtil om Krigen – som både allmennkringkasteren og Forsvarsdepartementet har lagt sin tyngde bak.

Noe av det skyldes nok en viss krigstretthet. Krigsinteressen er konjunkturutsatt, og oppstyret rundt «Kampen om tungtvannet» har sin pris. Det norske folk er utmattet og trenger en krigspause. Rent strategisk kan det derfor ha vært en tabbe av NRK å kjøre på med mer krigsstoff allerede nå.

Den andre forklaringen handler om en viss melodikonkurranse. Melodi Grand Prix beslaglegger så store deler av NRKs kommunikasjonsavdeling at de andre programlanseringene går for lut og kaldt vann.

Symptomatisk nok har ingen tv-kommentatorer jeg har snakket med, blitt tipset om eller fått en tilsynskopi av «Alliert og alene». Til gjengjeld får vi daglige e-poster om det forbannede Grand Prix-sirkuset.

Det tredje punktet handler om tv-dekningens natur. Avisene skriver helst om tv når det innebærer å låne glans fra noe som allerede har suksess – ikke for å gjøre oppmerksom på det ukjente. Dermed oppstår en uheldig dynamikk. De programmene som allerede vies oppmerksomhet, får enda mer oppmerksomhet. Og de som allerede strever, forvises enda lenger ned i glemselens dal.

Derfor vil du, kjære leser, alltid være oppdatert på det siste innen «Top Gear», «VikingLotto», «Paradise Hotel» og «Frithjof Wilborn».

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s