Godtroende til Dovre faller

p6hXiO-yxl9JH5HqjFcq2QVAMVMdb_k72ZlOdYgiLsMg

Står den offisielle NRK-fortellingen om Ingrid Gjessing Linhaves «Nytt på nytt»-exit til troende?

(Trykket i Bergens Tidende, 13. mars.)
SE FOR DEG DETTE scenariet: Hadia Tajik sier fra seg nestledervervet i Arbeiderpartiet fordi en gammel studievenninne har oppsøkt henne med et tilbud om å bli med på jordomseiling. Eller dette: Etter halvannet år i sjefsstillingen velger den nye Statoil-sjefen Eldar Sætre å fratre sin stilling fordi familien har dukket opp med et forslag om å tilbringe mer tid i selskap med dem. «Et tilbud jeg ikke klarte å si nei til», uttaler Sætre i et presseskriv signert kommunikasjonsavdelingen.

Pressens respons? Oj, blir spennende å se hvem som overtar! Ikke én kritisk bemerkning. Ikke ett spørsmålstegn. Jordomseiling, sa du? Vel, den norske vinteren er lang, da! Og hvem kan ikke tenke seg å tilbringe mer tid med familien?

De to scenarioene er ikke tatt helt ut av løse luften.

19. februar meldte NRK at Ingrid Gjessing Linhave gir seg i «Nytt på nytt» fordi det hadde «ramlet inn et tilbud» fra Kåre Magnus Bergh om å bli med og lage noen episoder av programserien «Big Bang». Gjessing Linhave beskrev det som et «luksusdilemma» som «gjorde vondt i magen», men valgte etter en stunds sjelekvaler å droppe Jon og Knut til fordel for Kåre Magnus.

Historien om Gjessing Linhaves mageknip fant veien til hele konglomeratet av norske nettaviser. Samtlige formidlet den offisielle NRK-forklaringen helt ukritisk.

For ordens skyld: Jeg vet ikke hvorfor Gjessing Linhave ga seg i «Nytt på nytt»; og Kåre Magnus Bergh har utvilsomt et mer jovialt vesen enn Knut Nærum, om det er det hun er ute etter. Men jeg vet dette: Det er en journalistisk unnlatelsessynd når ingen norske medier – med unntak av en notis i Natt&Dag – setter spørsmålstegn ved en historie som så til de grader har formodningen mot seg.

Derfor skal jeg, helt vederlagsfritt, gi pressen en alternativ arbeidshypotese å jobbe videre med: Kan det tenkes at Gjessing Linhave ga seg i «Nytt på nytt» fordi det rett og slett ikke funket så bra, og at programmet kanskje trengte nytt blod, for eksempel i form av Pernille Sørensen?

For som alle vet: Når topplederen trer til side fordi han brått kjenner på impulsen til å «tilbringe mer tid med familien», er det helst noe annet som ligger under. Og i disse tilfellene er pressen sjelden sene med å stille spørsmål: Kommer ikke denne plutselige familiegjenforeningen påfallende beleilig?

Så kan det selvfølgelig innvendes at «er’e så nøye ’a?» og at «slapp av, det er bare et tv-program». Men at det hele nettopp dreier seg om fjernsyn – sågar NRKs største flaggskip – gjør ettergivenheten bare enda mer påfallende.

For norske journalister (NRK-medarbeidere inkludert) elsker – virkelig elsker – å arrestere NRK. Det er lite som gir den kriserammede mediebransjen større glede enn å kunne irettesette den lisensfinansierte storebroren på Marienlyst. Mer enn to år etter den såkalte «Romkvinnesaken» er det stadig en viss skadefryd å spore hver gang den bringes på banen.

Mot et slikt bakteppe fremstår medgjørligheten overfor «Nytt på nytt» i et enda snodigere lys. Eller kanskje ikke. For avisenes dans med NRK-kjendisene inngår i et komplisert og symbiotisk forhold. En ambivalent dans av fremsnakking, fortielser, gjenytelser, nag, sjalusi, «feiltastisk» heiavirksomhet og gjensidig promotering. Slik det alltid vil være der gamle kolleger og studievenner støter sammen.

NRK-dekningen er derfor en ubestemmelig blanding av harselerende og andektig. I en ideell verden burde den kanskje vært overlatt til noen andre enn journalister.

22. februar ga Manifest og Pax forlag ut et festskrift til ære for syttiårsjubilanten Rune Slagstad. I etterordet tok Harald Eia til orde for en «følelsesanalyse» av sosiologen, redaktøren, professoren og den tidligere SV-nestlederen. Å studere Slagstads polemikker slik de fremstår i avisspaltene, gir nemlig ingen mening, postulerte Eia. I en nyskriving av Platons hulelignelse førte han leserne ut i solen, altså ned i følelseslivet, «der hjertet hamrer og sjelen er i opprør». Først da – ved å inkludere tidligere fornærmelser, injurier og ærekrenkelser i ligningen – kan det som tilsynelatende er en knusktørr debatt om Dag Østerbergs innflytelse på norsk sosiologi, fremstå i all sin glans og bredde, forklarte Eia.

Hvilket reiser spørsmålet: Kan Harald Eia, med sitt kildetilfang, også påta seg jobben med å «følelsesanalysere» ansettelsespolitikken i «Nytt på nytt»?

For foreløpig famler vi rundt i hulen og ser bare silhuetten av Kåre Magnus Bergh.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s