I tvil for den anklagede

DURSTweb-articleLarge

(Trykket i Bergens Tidende, 20. februar.)

Er den nye HBO-dokumentaren «The Jinx» tv-seriens svar på «The Serial»? Det tviler jeg på.

 

«TENK DEG ’The Serial’, bare at det ikke er en podcast, men en tv-dokumentar.» Om du har fått anbefalt den nye HBO-serien «The Jinx: The Life and Deaths of Robert Durst», har attesten antageligvis kommet i tospann med en henvisning til «The Serial», mediefenomenet som i løpet av høsten 2014 ble tidenes mest nedlastede podkast.

At en podcast brukes i innsalget av en påkostet dokumentar det har tatt åtte år å lage, sier en hel del om kraften i «The Serial» og om forskyvninger i medielandskapet, men ikke all verden om «The Jinx» som sådan. For de to seriene har strengt tatt ikke så veldig mye til felles. Like lite som Adnan Syed og Robert Durst, bortsett fra at de begge kanskje er patologiske løgnere. Vent, vi vet at Robert er det.

Men der Adnan sitter i fengsel på sviktende premisser, går Robert omkring som en fri mann. Til tross for at han åpent tilkjennegir å ha drept, partert og dumpet en nabovenn i «selvforsvar». Som han sier: «I did not kill my best friend, but I did dismember (lemleste) him.»

I tillegg er det jo dette med at hans første kone, nå antatt død, har vært sporløst forsvunnet siden 1982; og at kvinnen som kunne kaste lys over forsvinningen, Roberts mest betrodde venn, ble likvidert rett før politiet fikk oppsøkt henne. Det er sånne detaljer som bidrar til å forkludre Roberts tilværelse.

Dokumentarskaperen Andrew Jarecki, som tidligere har laget en fiksjonsfilm om den samme Robert («All Good Things», 2010), har derfor valgt å kalle den første episoden for «The Unluckiest Man In The World». For tenk om Robert bare har snublet inn i tre drapsetterforskninger. Makan til uflaks!

Ikke dermed sagt at «The Jinx» kretser rundt skyld og straffeansvar. Der «The Serial» munnet ut i en slags appell til domstolen om å behandle Adnans sak på ny, er «The Jinx» mer interessert i mannen enn i skyldspørsmålet. Mindre whodunnit og mer karakterportrett. For hvem i alle dager er denne gåtefulle Robert Durst, med de sorte øyene og sandpapirrøsten som høres ut som den må være forbundet med Dantes Inferno?

Dessuten, i motsetning til den åpne og litt uforløste «The Serial»-slutten, har Jarecki og HBO lovet seerne «closure». Garantien må imidlertid tas med en klype salt. Der «The Serial»-skaper Sarah Koenig jaktet Sannheten med aksjonistens ensporede iherdighet, og noe forbitret måtte erkjenne at den hele tiden glapp unna som et sleipt såpestykke, er Jarecki mer avslappet på Sannhetens vegne. Hans herre er verken jussen eller Rettferdigheten, men godt fjernsyn. Tvilen er hans venn.

Dette tvetydige, mangslungne landskapet mellom sannhet og fiksjon (som Koenig mislikte) har også tjent ham vel tidligere. I true crime-klassikeren «Capturing the Friedmans» (2003) nærmest snublet han over hjemmevideoopptakene til en familie som ble fortært av sin egen pedofiliskandale. Også her dyrket han tvilen som prinsipp; den grøderike innmarken mellom «enn om» og «slik er det».

For det som har skjedd, har skjedd. Å gjenskape dette i et 1:1-forhold er jussens oppgave – ikke filmens. Den har et annet ærend. I dette tilfellet å korrigere og utvide bildet av Robert Durst, Westchester-aristokraten og eiendomsarvingen som lå an til å overta familiedynastiet, men som kanskje aldri hadde noen fair sjanse etter at faren tvang ham til å bevitne morens selvmord. Farens begrunnelse? Om moren fikk øye på den syv år gamle sønnen der nede, ville hun kanskje la være å hoppe fra taket.

Historien rulles opp med videoopptak fra rettsavhør, arkivopptak, rekonstruksjoner, «reenactments», lydbåndopptak fra telefonsamtaler, klipp fra tv-sendinger samt gamle 8mm-filmer fra oppveksten. Og et omfattende intervju med Robert himself.

Til sammen tegnes en moderne, amerikansk tragedie i seks akter. Et portrett av et hyperintelligent og forstyrret vesen som ikler seg dameparykker hver gang verden blir for påtrengende. Kanskje har Jarecki rett likevel. Robert Durst er virkelig «verdens mest uheldige mann», enten han er drapsmann eller ei.

Kort tid før sin død i 1995 valgte familiens overhode, Seymour Durst, å bryte arverekken for å overlate roret til Roberts yngre bror, Douglas. Siden har lillebroren, kjent med sin Kain & Abel-fortelling, sett seg nødt å omgi seg med et kobbel livvakter.

Douglas har forsøkt å stanse HBO-serien, men sier til New York Times at all den uønskede oppmerksomheten som nå rettes mot familien, i det minste har et formildende trekk: «I am pretty certain that until the series is over, he (Robert) is not going to kill me.»

 

«The Jinx» hadde premiere på HBO Nordic 9. februar. En ny episode slippes hver mandag.

 

Advertisements

One thought on “I tvil for den anklagede

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s