En flyktning kysser sine spor

hellstrom

(Trykket i Bergens Tidende, 30. januar.)

«Hvem tror du at du er?»-suksessen er oppløftende nok. Men hvor dypt lodder den?

«NERVENE SKRIKER I ANGST ved tanken på at vi ikke skulle ha historisk bevissthet», hyler professoren i Dag Solstads kanskje aller mest formfullendte roman, Professor Andersens natt (1996). «Tenke seg til at jeg har gått rundt og kalt meg opplyst og bevisst og til og med med en historisk forståelse, og så har jeg ikke engang hatt kunnskaper om mine forfedre tre ledd tilbake (…) Det er en stor skam.»

Professoren hevder å snakke på vegne av oss alle. Nærsynt går vi inn i fremtiden; uten å titte i bakspeilet, og i ruten foran en tidshorisont som ikke strekker seg lenger enn neste kvartalsrapport.

Akk, du historieløse menneske. Forhekset av din egen samtids nesetipp.

Andersen ville kanskje funnet trøst i Solstads siste roman, Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896 (2012), som rigorøst og hengivent forfølger forfatterens slektslinjer inn i Telemarks dypeste skoger. I et språk som låner trekk fra slektsgranskingens logikk og vokabular. Eller som Dagbladets anmelder oppsummerte det: «Ubegripelig kjedelig».

Mon det. For NRK-suksessen «Hvem tror du at du er?» bærer bud om at vi ikke er helt uten «historisk sensitivitet». Og at Solstad næret et værskifte i perioden fra 1996 til 2012. For om nittitallet proklamerte at historien var kommet til veis ende, og at vi var dens mål, har klimakrisen og forestillingen om «religionens comeback» minnet oss på at vi bare er historisk situerte vesener likevel. Med forvaltningsansvar både fremover og bakover.

Allerede etter første episode i 2011 merket kommunikasjonssjef i Riksarkivet, Margaret S. Aarsæther, at noe var i gjære. Samme kveld føk visningstallene på Riksarkivets nettsider for slektsgransking til værs. Hva i alle dager var dette? Serveren hanglet så vidt videre. På én dag ble det registrert 2,5 millioner søk.

Da sesong to hadde premiere to år senere, klarte den ikke mer. Nettjenesten ble overbelastet og gikk ned i knestående. I år tok derfor Riksarkivet sine forholdsregler: «Tidligere har starten på programmene kommet litt overraskende på oss, men denne gangen fikk vi varsel i god tid», forklarte Aarsæther til Dagbladet. «Derfor har vi iverksatt ekstra tiltak for å slippe at systemet skal krasje.»

Også NRK ble tatt litt på sengen. For hva skal man ellers kalle det når artiklene «Kom i gang med slektsforskning» og «Hekta på slekta» er deres mest leste nettsaker?

VG, alltid foran, har også sett genealogiens trafikkpotensial. Under grunnlovsjubileet i april i fjor var de forutseende nok til å lage en egen database hvor leserne kunne undersøke om de slektet på noen av de 112 eidsvollsmennene. Tjenesten ble laget i samarbeid med Riksarkivet, DIS-Norge (landets største forening for slektsforskere) og Norsk lokalhistorisk institutt. Et tilbud for spesielt interesserte? Ikke helt. Etter to uker hadde mer enn 1,4 millioner nordmenn vært innom databasen.

Og bevegelsen stopper ikke der. For noen uker siden annonserte Bergen Offentlige Bibliotek, med eksplisitt henvisning til NRKs «Hvem tror du at du er?», et nytt tilbud til sine besøkende. Den første lørdagen i hver måned (neste: 7. februar) vil folk fra DIS-Hordaland «bistå alle interesserte som ønsker å granske slekten sin». Også den nye NRK-serien «Anno» har lagt inn et eget «Hvem tror du …»-element; underveis i konkurransen får hver deltaker presentert en dose slektsforskning.

Ta den, professor Andersen!

Nja, ville han kanskje sagt. For innvendingene finnes. Ola Nordmann er ikke plutselig vekket fra sin historiske slummer, det er bare det at verktøyene er lettere tilgjengelig. Enkle søketjenester på nett og tilbud om genetisk genealogi i innboksen har flyttet slektsforskningen inn i hjemmets lune rede. Slektsforskning er slik sett det siste eksempelet på middelkulturens uavlatelige evne til å annektere stadig nye områder. Begge deler lover tilgang til varige og allmenngyldige sannheter i bytte mot beskjeden innsats.

Eller Andersen kunne satt tendensen i forbindelse med vår tids narsissisme, demonstrert ved to «du»-henvisninger i programtittelen og den galopperende mengden kjendiser som visstnok tar kontakt med programskaperne for at de skal velge akkurat dem. Helene Uri, hvis bok Rydde ut (2013) er det nærmeste norsk litteratur kommer en «Hvem tror du at du er?»-ekvivalent, er en av disse som helt uten blygsel lanserer sitt eget kandidatur. Som hun sa til Dagbladet for snart to år siden: «Jeg sitter bare og håper at de skal ringe til meg.»

I et slikt perspektiv er jakten på familiens røtter først og fremst et forsøk på å finne seg sjæl.

Ved å følge sporene tilbake til en svunnen tid kan Solstad, Andersen, Uri eller hvem det måtte være, komme på sporet av seg selv.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s