Fra jorden roper blodet

zTAGA8YtgYCmXxz-Gmo5RgkXFTjv-5c0-CLOyjl3vACQ

(Trykket i Bergens Tidende, 5. desember.)

Hvorfor straffer vi? NRK-serien «På bortebane» demonstrerer vårt uavklarte og forløyne forhold til straffens begrunnelse.

 

TIDLIG OM MORGENEN 28. mars 1757 ble Robert-François Damiens hentet på cellen sin. Han visste hva han hadde i vente. «Dette kommer til å bli en tøff dag», sa han. Et par måneder i forveien hadde han forsøkt å knivstikke den franske kongen. Skaden han forvoldte, var imidlertid ubetydelig; Ludvig 15. slapp unna med et lite sår.

Damiens, på sin side, ble idømt lovens strengeste straff. Først ble han torturert med glohete knipetenger; deretter ble hånden som hadde holdt kniven under attentatforsøket, brent med svovel; før smeltet voks, flytende bly og kokende olje ble helt i sårene hans. Han ble deretter ført frem for den kongelige bøddel som bandt hans armer og bein til henholdsvis fire hester som ble instruert til å trekke hver sin vei.

Til slutt, mens Damiens fremdeles var i live, ble den lemlestede kroppen brent på en stake. Til stor begeistring fra den oppmøtte tilskuermassen, kan kildene fortelle.

Men dette har «vi» heldigvis sluttet med. Menneskeheten har temmet sine hevninstinkter og blitt voksen og fullbefaren. Eller som det heter i den norske straffeloven fra 2005: «Gjengjeldelse kan ikke være straffens formål. Dette er tanker som i tidligere tider har preget de såkalte absolutte straffeteoriene, men som står oss mer fremmed i dag.»

Denne oppvekstfortellingen er imidlertid ikke helt sann. Selv i det opplyste sosionomveldet vi kaller Norge, er gjengjeldelsesmotivet en uatskillelig del av straffens begrunnelse, enten vi vil eller ei.

For vi straffer ikke utelukkende for å avskrekke, av sikkerhetshensyn eller for – knis – å rehabilitere de domfelte. Straffen er ikke bare framoverskuende, men også bakoverrettet. Den handler like mye om å dvele ved det som skjedde, som å unngå at det samme skal skje igjen.

Dette avspeiles i språket. En vending som «gjøre opp for seg» viser til straffens hevnmotiv: Den som straffes, skal bare få et gitt antall timer i luftegården og ikke under noen omstendighet den nyeste Playstation-modellen. Dette har selvfølgelig ingenting med sikkerhet eller helbred å gjøre, tvert om: Det handler om å påføre ubehag.

For at «rettferdigheten skal skje fyllest», og av hensyn til den «den allmenne rettsfølelsen», er det maktpåliggende at fangen ikke forveksler fengselsoppholdet med å være innelåst på et hotell. Straff er en funksjon av forringet tid.

For drap fordrer gjengjeldelse. Om orden og rettferdighet skal gjenopprettes, er det ingen vei utenom; fra jorden roper blodet på oss. Like fullt kan det juridiske etablissementet ved for eksempel strafferettsnestor Johs Andenæs (1912–2003) påstå at: «I nordisk strafferettsvitenskap spiller gjengjeldelsesteorier ingen praktisk rolle».

Denne påfallende uoverensstemmelsen mellom det uttalte og uuttalte har blant annet fått jurist og Minerva-skribent Morten Kinander til å hevde at vi nordmenn «har glemt hvorfor vi straffer». Straffens begrunnelse har viklet seg inn i et sosionomjuridisk språkspill den ikke finner veien ut av.

Og det er her Hadia Tajik, leder av Stortingets justiskomité, kommer inn. I den nye NRK-serien «På bortebane» konfronteres hun, som representant for den veltempererte norske konsensusen, med andre lands løsninger og tankesett. I dette møtet ligger forhåpentligvis en kime til en nasjonal selvransakelse av våre egne og tilslørte strafferettslige premisser.

I første episode (sendt tirdag) gikk turen til USA, det eneste landet i Vesten som fremdeles praktiserer dødsstraff. Hittil i år er 33 personer henrettet, og mer enn tre tusen sitter på «death row». En av disse er Willie Trottle, som Tajik møter tre uker før han skal få sin dødelige injeksjon. Konseptet kan sammenlignes med Louis Theroux sine BBC-dokumentarer, som NRK har vist tidligere. Tajik har det samme litt storøyde og tillitsgivende oppsynet og yter akkurat passe mye motstand i møte med intervjuobjektene.

Aller best – og alarmerende – er samtalen med dødsstrafftilhengeren Robert Blecker, professor i strafferett og grunnlovsrett ved New York Law School. Denne uken skrev han en kronikk i VG der han utdypet sine standpunkter. Om vi har forsøkt å retusjere vekk gjengjeldelsesprinsippet, er Blecker tilsvarende opptatt av å pusse støv av det. Det får en del kuriøse utslag:

Enkelte forbrytere («the worst of the worst») er angivelig av en slik sort at de må idømmes permanent atskillelsesstraff («punitive segregation»), mener Blecker. Disse «ondsinnede rovdyrene», som han kaller dem, «fortjener ikke å more seg, elske og leke». Derfor må de aldri igjen «få røre ved at annet menneske». De må heller aldri få se tv, og «bare ta en lunken dusj i uken med samme temperatur som drikkevannet» (høres ut som et dilemma i «Radioresepsjonen», ikke sant?); og de skal utelukkende serveres «nutraloaf», altså en smakløs loffskive som «ikke gir noen sanselig nytelse».

Da begynner vi å snakke om «fortjent gjengjeldelse», mener Blecker, og gir ordet «nådeløs» et ansikt.

For i professorens straffeutmåling finnes det ikke noe menneske bak handlingen. Handling og menneske går i ett. Det er ingenting på siden av forbrytelsen det går an å se i nåde til.

I Bleckers verden er det full overlapp mellom handling og den handlende. Dette er begynnelsen på en nifs tankerekke som uvegerlig dehumaniserer den domfelte: Du er din forbrytelse. Noen mennesker er derfor for «ondsinnede rovdyr» å regne, og må derfor avlives siden de «ikke fortjener(!) å leve».

Heldigvis representerer Blecker en stadig mer marginalisert gruppe, også i USA. For noe har vi da lært siden de franske giljotinene rant blodige: Mennesket er aldri identisk med sin handling. Det er noe mer.

Kanskje er det derfor Hadia Tajik minner Blecker om at «du kan ikke ta livet av et annet menneske uten å ta livet av noe i deg selv».

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s