Med buksene nede

timthumb.php

(Trykket i Bergens Tidende, 7. november.)

TV-serien «The Affair» yter motstand mot utroskapens reise fra skyld til skam; fra lovbrudd til «indiskresjon».

UNDERLIVETS TILSKYNDELSER OG sjelens umettelige bekreftelsesbehov i uskjønn forening. Finnes det noe mer banalt enn et utroskap? Virkelig, din egen sekretær? Studieveilederen? Hybelboeren nede i sokkelleiligheten? Visst kan menneskenaturen være infam og skjendig, men trenger den å være så inni helsikes plump?

Så sent som i 1991 kunne norske ektefeller kreve umiddelbar skilsmisse, uten separasjonstid, om den andre hadde vært utro. Og frem til 1927 kunne utro nordmenn straffes med fengsel i inntil tre måneder.

I dag har utroskapen sklidd fra juss og skyld og over i et estetisk terreng. Den er ikke lenger så mye en moralsk lovovertredelse som en estetisk forbrytelse. Mer tarvelig enn nedrig. Mer æsj enn fy.

I denne distinksjonen ligger historien om den moderne utroskapen: Fra skyld til skam. Fra «hor» til «indiskresjon».

For hjelpes så flaut det er å bli «tatt på fersken», men det er ikke nødvendigvis galt eller syndig. Og heri ligger kanskje kimen til et problem som før eller siden vil innhente oss: Skyld kan alltids tilgis og sones; skam kan bare løses ved å stikke av eller synke i jorden.

Mot dette bakteppet setter det nye utroskapsdramaet «The Affair» seg til motverge. Noah og Alison, seriens to hovedpersoner som finner hverandre, baler med skyldfølelsen, men de skammer seg ikke. For det er ingenting å skamme seg over.

Utroskapen deres er et brudd på det sjette bud og partenes respektive ekteskapsløfter, men den er også, på sitt vis, anstendig og vakker. Aldri vulgær.

Og som seer kan jeg ikke annet enn å heie den frem. Yes, jubler jeg, når de til sammen har akkurat nok kontanter (bankkort legger igjen spor) til at de kan reservere et hotellværelse og kaste seg over hverandre. Lyset faller mildt og forsonlig på Noah og Alison.

Den stjålne lykken, på utsiden av ekteskapet så vi også i «Kampen for tilværelsen» (NRK1), som hadde sesongavslutning i forrige uke. I hagebyeposet som utartet til et noe livløst foretak, sto den utenomekteskapelige affæren til den slagrammede kvinnen til slutt frem som seriens mest (eller eneste) rørende moment. Et bankende hjerte og en bunke lidenskapelige brev i en ellers avsjelet tv-serie.

Den banale utroskapen? Det er ingen grunn til å være kategorisk heller.

Men tilbake til Noah og Alison. Noah, spilt av Dominic West («The Wire», «The Hour»), er lærer og deltidsforfatter, bosatt i Brooklyn med fire barn og kona Helen, som han elsker, men som han i sitt stille sinn også tenker at han med fordel «kunne forpliktet seg til litt senere», for Noah har bare hatt tre seksualpartnere i sitt liv, og det er jo altfor lite.

Feriene tilbringes øst for New York, hos de søkkrike svigerforeldrene i den vesle og noe forsofne byen Montauk helt ytterst på Long Island, med alle sine lysthus, fyrtårn, fiskebåter, klipper, østersutsalg, suvenirbutikker og lokale dinere. På en slik kafeteria støter Noah en lys sommerdag på servitrisen Alison, spilt av Ruth Wilson («Luther»).

Med sitt tilnærmelige oppsyn («lavterskelkjekk», som min samboer sier) har Noah god trening i å diskré vise gifteringen overfor kvinnelige interessenter som blir for nærgående, men slike prinsipper modereres da Alison kommer inn i bildet, i sitt lårkorte arbeidsantrekk. I henne ser Noah en skadeskutt fugl som vekker både hans begjær og beskyttelsesinstinkt. Alison, på sin side, øyner en strime av håp i en tilværelse som har gått i lås.

«The Affair» er skapt av Sarah Treem og Hagai Levi, to av hjernene bak HBOs notorisk undervurderte «In Treatment», der vi fikk plass i sjeselongen til psykolog Dr. Paul Weston (Gabriel Byrne) og hans inntrengende boring i sjelens irrganger.

«In Treatment» hadde et israelsk forelegg i tv-serien «BeTipul», og kan, noe sjablongmessig, karakteriseres som jødisk, i betydningen skarp, selvbevisst og dialogbasert. Og selvmotsigende. I et rom med to jøder er det som kjent minst tre meninger representert.

Det samme kan sies om «The Affair». Den taler med flere tunger, og andre jeg har diskutert serien med, sitter igjen med helt andre inntrykk enn meg. Hørte ikke? Hva mener du med at ekteskapsløftet under gitte omstendigheter kan bli det godes fiende?

Dette perspektivtilfanget avspeiles i seriens infrastruktur. For «The Affair» har også et kriminelt aspekt, og, på nøyaktig samme vis som i «True Detective», blir den skjebnesvangre sommeren forsøkt rekonstruert på et politikammer flere år senere. Hver episode er delt i to, og stilt overfor den samme etterforskeren må Noah og Alison i tur og orden rekapitulere historien etter beste (?) evne.

Men minner er skrøpelige greier, og uoverensstemmelsene påtagelige. Hvem initierte kontakten? Hvem forførte hvem? Begge skyver ansvaret over på den andre.

I dette avviket ligger mye av seriens appell. Krimgåten er ennå ukjent når dette skrives, men i spennet mellom «he said» og «she said» ligger også nøkkelen til deres innbyrdes tiltrekning: Hvilke krefter er det som trekker dem mot hverandre på tvers av klasseskiller og ekteskapsløfter?

Som i «In Treatment» legger serieskaperne opp til individuelle, psykologiske forklaringsmodeller. Ingen av partene kan skylde på partneren; begge ekteskapene må i det store og hele kunne omtales som gode og velfungerende. Selv Alison sitt, som naturlig nok er preget av at hun og mannen har opplevd det aller vondeste: å miste fireåringen.

Nei, forklaringen ligger et annet sted. Hos dem selv, insisterer serien. Der, og ikke noe annet sted. Dette er seriens pekefinger. Den ansvarliggjør sine subjekter. 

Utroskap er ikke noe som «bare skjer». Det er ikke en «indiskresjon» mellom to mennesker som uforvarende glir mot hverandre på julebordet eller konferansehotellet. Utroskap er noe som velges. Med vitende og vilje.

Og det er dette steget Noah og Alison tar. Med buksene nede og uten skam.

Men beredt til å ta ansvar. Og med evne til skyld.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s