Under bergfallet

20141023_RichardSagen_Mannen_Rauma-16359

(Trykket i Bergens Tidende, 31. oktober.)

Det styrtende fjellmassivet i Rauma i Romsdalen er en fortelling om våre grunnleggende livsvilkår. Er det rart det fascinerer?

Du bur under bergfall.

Og du veit det.

(Olav H. Hauge, 1951)

«Med præstefruen talte Ibsen om sneskred og stenskred», skriver sognepresten Ole Barman i sine memoarer. Det er sommeren 1862, og 34 år gamle Henrik Ibsen er på rundreise i landet. I Hellesylt inviteres han hjem til Barman, og det er nesten ikke måte på hvor nysgjerrig den unge dramatikeren er.

Som sognepresten noe lakonisk bemerker: «han udspørger folk om alt muligt, og det man svarer, skriver han ned (…) manden har vel fornøielse af det».

Men heldigvis er prestefruen av det utholdende slaget, og «i røgstuen» taler de to, får man inntrykk av, ustanselig om «sneskred og stenskred». Og kanskje er det turen videre ut i Sunnylvsfjorden, med utsikt til de særpregede husene på Meåkneset som ligger under en hammer som beskytter mot ras, som ga Ibsen inspirasjon til «Brand», der den i overkant idealistiske presten vokser opp i ly av en bre som er slik utformet at den ved «løvspræts-tid (…) skrider udenover os, og prestehuset urørt står, som inde i en hulfalds-fos».

Dragningen mot skredet vender han også tilbake til i Naar vi døde vaagner (1899). Mye taler for at Ibsen ville fulgt livefeeden fra «Mannen» i Romsdalen, en kort kjøretur fra Hellesylt og Sunnylvsfjorden, med minst like stor «fornøielse» som resten av landets befolkning.

Den siste uka har norske aviser trykket 785 artikler om fjellmassivet som snart skal rase. NRK begynte sin direkteoverføring for snart to uker siden (17. oktober), noe som gir begrepet sakte-tv en helt ny valør. Eller som NRK, noe utmattet av all ventingen, skriver i en ingress på sine nettsider (29. oktober): «Tidspunktet for utløsningen av skredet er nærmere enn noen gang.»

Noen tretthetstegn kan kanskje spores, og det er vanskelig ikke å sympatisere med reporteren som for ørtende gang må udspørge geologen om alt muligt, men det norske folk henger med. Klikktallene er påfallende høye, og flere bedrifter melder om en oppglødet arbeidsstokk som organiserer egne gjettekonkurranser. Hvem av kollegene kan med størst presisjon forutsi tidspunktet for utløsningen?

Det er fristende å omtale «’Mannen’ – minutt for minutt» som et særnorsk fenomen. Ja, hvor ellers kan et varslet steinsprang på et perifert beliggende sted samle landets arbeidsplasser i et sitrende fellesskap av undring og forventning?

Denne forklaringsmodellen henter sin næring i rikets topografiske forutsetninger, og er dessuten kultivert gjennom en serie nasjonale mytologier, kanskje best eksemplifisert ved NRK-programmet «Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», som i inspirerte øyeblikk har lokket mer enn én million nordmenn til tv-apparatene. En oppsiktsvekkende seeroppslutning, som nordmenn gjerne uttrykker en blanding av forbauselse og stolthet over.

Denne uken hadde sesong 13 premiere; der møtte vi Bente Getz som trosset farens henstilling om å kjøpe rekkehus i Åsane, og i stedet forbarmet seg over et veiløst småbruk i Samnanger, som hadde ligget brakk i førti år.

Hvilket, uten sammenligning for øvrig, bringer oss tilbake til en annen idealist, den mest gjenstridige av alle Henrik Ibsens skikkelser: Brand. I stykkets siste akt styrter han i døden via et mer eller mindre selvutløst snøskred. Snøfonnen som har ligget som en beskyttelsesdike og absorbert vær og vind i hans barndoms dal, blir til slutt hans bane.

Olav H. Hauge beskriver hvordan vi alle lever under slike betingelser. I diktet «Under bergfallet» heter det: «(…) Det hender / når du stør deg til ljåen / ein sumarkveld / at augo sviv som snarast / yver bergsia / der dei segjer / sprekken / skal vera / og det hender / du vert / liggjande vaken / og lyde etter / steinsprang / ei natt.»

For en som kan finne på å sjekke mobilen nattestid for å vite om «Mannen» har rast ennå, er dette et motiv med dyp, ja rystende gjenklang. For i metaforisk forstand bor vi alle under bergfallet; i skredets nedslagsfelt. Vi skal alle dø; det er bare et spørsmål om tid.

Dette har Brand og Olav H. Hauge fortalt oss, og nå er det knakingen fra «Mannen» sin tur til å si det samme.

Kanskje er dette en vel så god forklaring på den store «Mannen»-fascinasjonen. Den stadig voksende sprekken i Rauma er, til syvende og sist, en fortelling om våre grunnleggende livsvilkår. Rykningene til «Mannen» er påminnelsen om at alt, før eller siden, vil rase og falle i grus. Den ukjente faktoren er tid, men i dette tilfellet har tidsangivelsen fått et noenlunde presist og definert uttrykk – som vi attpåtil kan følge minutt for minutt. Og på trygg avstand.

Derfor er det ingen grunn til å sortere dette under innenriks. I det siste har vi sett at flere norske nettaviser har begynt å presentere enkelte hendelser på engelsk, under den formodning at saken har potensial til å deles i utlandet. Her er det med andre ord bare å sette i gang oversettelsesarbeidet før det er for sent.

For «Mannen»-appellen er ikke så mye norsk som universell. Raset som metafor taler et internasjonalt språk, understreket av kinoaktuelle «Turist», der en utløst lavine – både innvendig og utvendig – igangsetter en serie begivenheter som Tomas, filmens hovedkarakter, ikke er herre over, men bare passivt kan bevitne.

Filmen vant juryprisen i Cannes og er svenskenes innsendte bidrag til neste års Oscar. Filmens originaltittel «Force Majeure» er et juridisk uttrykk som i forsikringsbransjen betegner uforutsette hendelser – for eksempel naturkatastrofer – som fratar kontrakthaveren det personlige ansvaret.

Både Brand og Tomas får avslutningsvis en slags oppreisning. Nåden kommer dem til unnsetning. Men for å reddes må de først falle.

Nå er det din tur, «Mannen».

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s