Æille så ner som NRK

repro790-seksjon

(Trykket i Bergens Tidende, 1. august.)

NRK har et spesielt ansvar for Alf Prøysen. Da holder det ikke med billige nødløsninger som «minutt for minutt»-forestillingen 23. juli.

 

FOR TO ÅR SIDEN kunne informasjonssjef i Nasjonalbiblioteket, Ingjerd Skrede, meddele at Alf Prøysen var veid og ikke funnet tung nok. Jo da, visst var han stor, men ikke så stor at departementet kunne legge sin autoritet og finansielle tyngde bak et offisielt forfatterår til hans ære.

Reaksjonene lot ikke vente på seg.

Kultursjef i Ringsaker Aske Berteig og leder av Prøysenhuset Anne Strømmen uttalte til Hamar Arbeiderblad at det hele var «ganske drøyt›, og stortingsrepresentant for Hedmark Frp, Per Roar Bredvold skrev brev til daværende kulturminister Anniken Huitfeldt der han uttrykte sin «store forbauselse» over departementets vurderingsevne. For sikkerhets skyld omtalte han Prøysens tekster som «udødelige».

Senere tok hedmarkingen saken opp med Hadia Tajik i spørretimen. Kulturministeren kvitterte litt kjekt med at hun «delte Bredvold sitt engasjement for Alf Prøysen», men at hun «undret seg over hvor vilkårlig man velger hvilke forfattere man engasjerer seg for». Det var et svar Bredvold ikke var spesielt godt fornøyd med, og han forsikret Stortinget om at han «ville følge opp dette senere» når han bare fikk områdd seg. Deretter skrev partikollega Ib Thomson et innlegg i Aftenposten der han uttrykte sin bestyrtelse over at «Regjeringen har tenkt at dette [jubileumsåret] skal forbigås i stillhet».

Et mer talende bilde på Prøysens folkelige appell kan neppe oppdrives: Fremskrittspartiet mener at det brukes for lite skattepenger på ham.

Det er i dette kulturelle og sosiologiske spennet mellom Kaffistova og Theatercafeen vi finner Alf Prøysen i jubileumsåret 2014.

I øst: en klam kulturpolitisk omfavnelse fra partiet uten kulturpolitikk. I vest: datteren Elin Prøysen som tviholder på forestillingen om sin egen families privilegerte fortolkningsnøkkel. I nord: Jan Erik Vold, mannen som mer enn noen annen har gjort sitt ytterste for å innskrive Prøysen i litteraturens parnass, og som i boka P x 3 (2003) sidestiller dikteren med kanoniserte poeter som Wallace Stevens og Tomas Tranströmer. I dette hjørnet sitter også hamarsingen og spellemannvinneren Frida Ånnevik (f. 1984), hvis formidlingsevne og trendsensitive nese ikke bare har prestert å gjøre bollesveisen hip igjen, men også har en fair sjanse til å introdusere Prøysen for kidsa.

I sør finner vi de nye «Prøysen-forvalterne». Folk som på hvert sitt vis, og med ulike innslag av idealisme, er med på å prege «Prøysen-året»: Ole Paus, «Idol»-dommer Jan Fredrik Karlsen, hotellinvestor Arthur Buchardt, Det norske teatret-sjef Erik Ulfsby og fylkesmann i Hedmark, Sylvia Brustad.

Den største fisken i denne dammen er likevel NRK. Uten rikskringkasteren ville Prøysen-jubileet bare ha vært et lokalt anliggende. Ja, uten NRK ville ikke engang «Alf Prøysen» ha eksistert.

Jan Erik Vold har flere ganger vist til «hele NRK-konsernet» som selve forutsetningen for Prøysens kunstnerskap. Da tenker han ikke bare på faste arbeidsvisitter i «Barnetimen» og «Søndagsposten», men også Kringkastingsorkestret, som ofte fungerte som fødselshjelper for flere av Prøysens mest kjente viser.

Det finnes et tegn på dette lykksalige forbundet mellom kunstner og scene.

I bakkene nedenfor radiohuset på Marienlyst ligger det en steinrøys bestående av gråstein sendt i takknemlighet; én stein fra hver kommune i hele landet. Ved siden av denne steinrøysa neri bakken står Erik Bye. De to, og radiolegenden Otto Nielsen, er de eneste som er funnet verdig en slik plassering utenfor NRKs hovedkvarter.

Det gode samspillet mellom NRK og Prøysen har – i det store og det hele – vedvart siden. Gjennom hele 2014 skal for eksempel NRK Hedmark og NRK Oppland servere daglige (!) glimt inn i Prøysens diktning. (Lesere av denne avisen kan finne episoder av «Dagens Prøysen» på nett.)

Det er mot dette bakteppet at NRKs jubileumssending 23. juli fremstår i et så grelt lys. Ja, som et svik.

Tidligere teatersjef på Den Nasjonale Scene, Morten Borgersen, gir en presis oppsummering av tv-opplevelsen når han uttaler følgende til Dagbladet: «Idé, manus, regi, kameravinkler, amatørfremføringer –jeg forstår ikke hvordan det er mulig i 2014 (…) Man blir bare lei seg på Prøysens vegne. Jeg synes det er underlig av NRK å overføre dette uten å stille betingelser eller ha noen føringer.»

For det var det som skjedde. I stedet for å involvere seg med noe som helst form for entusiasme, spurte NRK bare om de kunne få streame begivenheten. Slik de pleier: minutt for minutt. Til gjengjeld stilte de ikke et eneste krav. Eller som Hogne Moe, daglig leder ved Prøysenhuset og ansvarlig for forestillingen, sier: «[De] bestemte seg for at de ville streame det, det sa vi ja til. Så fikk vi i etterkant spørsmål om det kunne vises på tv, og sa ja til det også».

Resultatet ble tilsvarende lettkjøpt og uverdig. En jubileumssending – eller var det en privat familiemarkering? – til prisen av seks sommervikarer på kveldsvakt.

Det er naturlig at Prøysen ikke påspanderes den samme offisiøse staffasjen som for eksempel Ibsen, Bjørnson, Hamsun og Undset er blitt til del. Dette er ikke til forkleinelse for Prøysen. Han er enkelt og greit en annen type dikter. Han tilhører ikke verdenslitteraturen – selv om Vold aldri så mye insisterer på det – men han er vår mann. Og dette sier jeg ikke bare som hedmarking. Jeg sier det som nordmann. Store ord? Sjekk ut den nye samlingen med «Lørdagsstubber», korttekster trykket i Arbeiderbladet, som nettopp er sluppet på Tiden norsk forlag! Prøysens nedslagskraft og rolle i norsk diktning, visekunst og mediehistorie kan knapt overvurderes.

Det er derfor det er så trist når NRK ser på jubileumssendingen som en anledning til å spare penger. For deres felles historie gjør at NRK har et helt spesielt ansvar i Prøysen-forvaltningen.

Robust er et hyppig anvendt moteord, men Prøysen er ikke robust. Han er alt annet. Hans fremste kvalitet var hans blikk for menneskets sårbarhet. Nettopp fordi han var så ømskinnet og utsatt selv. Dette bør NRK notere seg.

Eller som Knut Faldbakken advarer: «Han er så stor, men han er også så lett å lokalisere og å banalisere.»

Reklamer

2 thoughts on “Æille så ner som NRK

  1. Hei,

    I din artikkel bruker du følgende formulering: «..datteren Elin Prøysen som tviholder på forestillingen om sin egen families privilegerte fortolkningsnøkkel.»
    Jeg har som komponist/låtskriver/arrangør/musiker jobbet opp mot opphavsretten i snart 40 år, og har de siste 3 årene jobbet med notedelen av samlingen «Prøysens samlede viser og dikt» som kommer ut på Musikkhusets forlag i november – sannsynligvis bortimot 1400 sider fordelt på 4 bind.
    Ut fra denne erfaringsbakgrunnen kan jeg trygt erklære at dette sitatet er fullstendig kontrafaktisk – det stemmer overhodet ikke med virkelighetens verden slik jeg faktisk kjenner den ganske inngående.
    Tar ikke noen videre utgreiing her og nå – men håper du som journalist kan gjøre ditt til å bringe de faktiske forhold frem i denne saken. Det er sannelig på tide. Dersom du ønsker mer detaljerte opplysninger her, stiller jeg mer enn gjerne opp med dem.

    Per Husby

    • Hei, Per! Gleder meg til utgivelsen og tviler ikke ett sekund på din virkelighetsbeskrivelse. Men det finnes også et helt sett med Prøysen-fortolkere med en ganske annen «erfaringsbakgrunn» enn din. Det var disse jeg hadde i mente. Jeg tenker blant annet på Jørn Simen Øverli, Lars Lillo-Stenberg, Camilla Susanne Haug, Heidi Gjermundsen Broch og Ove Røsbak – som alle har kommet på kant med Prøysen-familiens «linje». Mitt lille stikke til Elin Prøysen var sånn sett en håndsrekning til disse og deres møte med «virkelighetens verden».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s