Kaggestads sirenesang

978x-2

(Trykket i Bergens Tidende, 11. juli 2014.)

De færreste med respekt for seg selv setter seg ned for å se på tv i åtte timer i strekk. Men hver sommer skjer dette gang på gang.

MANGE TROR KANSKJE at fotball-VM virkelig begynner med åttendelsfinalene og de påfølgende utslagsrundene; før det hele kulminerer i finalen og pokaloverrekkelsen. For svært mange er det helt omvendt. Magien ligger i det innledende gruppespillet. Når alt er åpent og alle er med. Deretter går det bare nedover. Det eneste som skjer etter som mesterskapet skrider frem, er at dører lukkes. Muligheter sperres av. Håpet svinner. Tyskland vinner.

Fotball-VM er ingen fest. Det er en tragedie i fem akter. Et håpets evangelium med færre og færre sider.

Det finnes også en mer ekstrem variant av dette synet. Her ligger hele VM-appellen i selve oppseilingen til VM – før ballen er blitt sparket en eneste gang. Som en venn av meg sa da dommeren blåste i gang åpningskampen mellom Brasil og Kroatia: «Sukk, der var VM over». Minuttene tikket, og potensielle scenarioer ble utelukket. Lagoppstillinger ble avslørt, formasjoner åpenbart og formtopper røpet. Forventninger var ikke lenger forventinger. De var fortid.

Ideen om VM var død. Det eneste som gjensto, var den rent praktiske gjennomføringen.

Så hva skal en stakkars fotballromantiker gjøre når utfallet synes gitt, og en ikke lenger kan fråtse i kamper hver eneste kveld?

Det finnes heldigvis en fransk åpning, en metaforisk airbag for fotballfans med prematur VM-blues: Tour de France.

Etter en uke på de greske øyer og med et uransakelig sortiment tv-kanaler til rådighet står det imidlertid klart for meg at Tour de France-opplevelsen ikke eksisterer uavhengig av TV 2s formidling av hendelsen. I politikken snakkes det om sakseierskap. Enkelte partier «eier» en sak i den forstand at den knapt kan tenkes – langt mindre forstås – uavhengig av partiets presentasjon av saken. Tenk på KrF og kontantstøtten, eller SV og sekstimersdagen.

Slik er det også blitt med TV 2 og Tour de France. Etter at kanalen fikk «eierskap» til sykkelrittet i 2003, har sykkeldekningen eskalert og i dag etablert seg som en av kanalens definerende attraksjoner. Thor Hushovd legger opp, sier du? Rydd sendeskjemaet! TV 2 har en dokumentar liggende klar.

Så velfundert er denne eierskapsmodellen at det per i dag – for en norsk tv-seer – er bortimot umulig å forstå touren og TV 2 uavhengig av hverandre.

Det er derfor Tour de France-opplevelsen fremstår så amputert fra mitt feriested på Santorini. Det handler om Christian Paasche, Mads Kaggestad og Dag Otto Lauritzen, ja visst, men aller mest dreier det seg om Johan Kaggestad.

Kaggestad er ikke akkurat sultefôret på komplimenter – hans egen lokalavis Bygdeposten har for eksempel sammenlignet ham med Lionel Messi(!) – men dette kan ikke sies ofte nok: Han er et funn. Utvilsomt blant TV 2s aller viktigste ressurser, understreket av hans rolle som allvitende guru under kanalens største prestisjeprosjekt hittil: OL i Sotsji.

Og dette er min hypotese: Hele sakte-tv-fenomenet som har hjemsøkt vårt land, er betinget av Kaggestads grunnarbeid.

Kaggestads timelange doseringer over franske slott og vinranker – én måned i strekk, hver eneste sommer – har kondisjonert det norske folk for langsomhetens velsignelser. For tv som en meditativ øvelse med innlagte tissepauser.

De fleste som har sett noen Tour de France-ritt, vil kjenne igjen følelsen: Men i alle dager! Er det middagstid allerede? Og jeg som bare skulle se den første oppstigningen!

Jeg tror dette er hemmeligheten bak den «uforståelige» og «oppsiktsvekkende» sakte-tv-appellen. Den kan hensette seeren i en nær transeaktig tilstand der tiden opphører og timene flyr ubemerket forbi.

De færreste med respekt for seg selv setter seg ned med den hensikt å se på tv i åtte timer i strekk, men Kaggestads sirenesang har evnen til å velte turplaner og alle gode forsetter om å ta fatt på forefallende husarbeid.

Dette har en opplagt, men ofte uuttalt forutsetning: den norske fellesferien. Den historisk sett nye og voldsomme interessen for Tour de France her på berget kan ikke forstås uavhengig av Thor Hushovds bragder, men mest utslagsgivende er likevel det faktum at folk faktisk har tid til å bli sittende i sofaen dagen lang. Fordi de har fri. Og det kan jo begynne å regne.

Dette er grunnen til at Giro d’Italia – som er like prestisjefylt som Tour de France blant syklister – knapt registreres i den norske offentligheten. Timingen er feil. Rittet arrangeres i mai når folk er på jobb.

Interessen for sakte-tv – herunder Tour de France – er derfor ikke fullt så gåtefull som mange skal ha det til. Det handler om tid, anledning og det upålitelige norske sommerværet.

Det er derfor grunn til å spørre seg om ikke NRK har forregnet seg. «Nasjonal strikkekveld», som ble arrangert i november i fjor, var i beste fall en moderat suksess, og høstens store saktesatsning, en tre dagers salmemaraton med seksti timers sammenhengende salmesang, synes også som en noe ufordøyd idé.

Nå skal man neppe undervurdere nordmenns disposisjon for det høystemte og religiøse om de slipper å oppsøke det, men i stedet kan få det rett hjem i stua. Men uansett hvordan man vrir og vender på det: Salmesang er – i motsetning til Kaggestads prediken over små og mellomstore kirker på den franske landsbygda – ingen visuell studie. Dens naturlige medium er radioen – ikke tv-en.

Det samme har Jens Brun-Pedersen antydet. Nå er pressesjefen i Human-Etisk forbund sannsynligvis ledet av annet enn rent tv-faglige kriterier når han kritiserer salmesang over eteren, men det spørs likevel ikke om den tidligere «Jeopardy»-programlederen er inne på noe når han uttaler til Vårt Land at «fantasien begynner å få noen begrensninger i NRK».

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s