Slapp av, alle får

gullruten-2

(Trykket i Bergens Tidende, 16. mai)

Hvor mange kategorier kan innføres før den norske prisutdelingsindustrien imploderer under tyngden av sin egen vekt?

 

HVOR MANGE realitydeltagere må til for å skru i en lyspære? Tja, hva med fire? Det er iallfall det antallet realitypriser som deles ut under «Gullruten». Helt riktig. I år ble realitysjangeren delt inn i fire underkategorier. Realityprogram, realitykonkurranse, realitydeltager og dokusåpe. Rekk opp hånda den som greier å skille mellom de fire.

Eller hva med denne: Hva er forskjellen mellom de to kategoriene «Årets nyvinning» og «Årets nye programserie»?

I år ble det delt ut til sammen 22 priser under «Gullruten». Det er fremdeles et stykke opp til Grammy Awards, der det deles ut 82 priser, og folk angivelig svimer av fordi de tvinges til å sitte stille på plassene sine i time etter time, men likevel: Tiden strakk ikke til under årets «Gullruten»-utdeling. Flere av prisene måtte klippes vekk fra tv-sendingen – av hensyn til seerne.

For selv om prisinflasjonen er omfattende, har tv-bransjen gudskjelov ikke glemt at noen faktisk skal se på dette her.

Den samme omsorgen for publikum ble utvist et par dager i forveien da «Medieprisen» ble arrangert. Her skulle intet mindre enn 25 priser fordeles, noe som medførte at kveldens konferansier, Stål Talsnes, la ned forbud(!) mot takketaler. Det ville enkelt og greit bli for tidkrevende. Nei, la oss i stedet skynde oss videre til neste klasse: «Årets inspirasjonssak».

Å innføre nye priser er verdens mest takknemlige oppgave. Å sløyfe dem er derimot verdens minst takknemlige oppgave. Denne dynamikken er motoren bak den stadig ekspanderende, norske prisindustrien, med til dels parodisk effekt.

Idrettsgallaen – der den som har fått flest medaljer i året som gikk, skal få én til – er bare det mest vulgære utslaget.

For den samme galoppen har også rammet skjønnånden: Brageprisen, Kritikerprisen, Sultprisen, Amalie Skram-prisen, Bokhandlerprisen, Doblougprisen, Den norske leserprisen, P2-lytternes romanpris, osv., osv. I år deles det ut mer enn seksti – 60! – norske litteraturpriser. Det er neppe nødvendig å forklare hvorfor disse ukentlige utnevnelsene er prisdrivende og devaluerer hverandre.

Det er også et annet problem med denne prisstigningen: allmennhetens oppmerksomhet. For prisen kan ikke separeres fra selve prisutdelingen. De to forutsetter hverandre. Dette vil enhver prisvinner kunne skrive under på. Prisens betydning er ikke knyttet til den fysiske statuetten, som like godt kan gjemmes på loftet eller mistes på nachspielet. Nei, prisen får mening gjennom den offentlige symbolhandlingen det er å ropes opp, kysse sin sidemann, bevege seg ned mot scenen, motta en statuett og takke sine støttespillere. Det er dette som er prisen.

Prisen virkeliggjøres i dette ritualiserte møtet mellom vinner og publikum.

I tv-sendte «Gullruten» er det derfor avgjørende at denne koreografien i sin helhet spilles ut og kringkastes for de tusen hjem. Ellers kan det være det samme. Årets mannlige skuespiller, Trond Fausa Aurvåg, ble denne æren til del. Hans kvinnelige ekvivalent, Elsa Lystad, ble derimot av uransakelige grunner snytt for det samme. Og da spiller det ingen rolle om hun dropper nachspielet for ikke å miste den fysiske statuetten. Prisen ble aldri realisert – for prisen konstitueres av tv-signalene.

Bare spør Kristin Størmer Steira eller Kristen Skjeldal. Å få en OL-medalje i posten når en eller annen langrennsfjott tas i doping, er på ingen måte egnet til å reparere skaden. Seremonien er premien.

Dette er grunnen til at Stål Talsnes-metoden – der man sprinter gjennom utdelingen – er like fånyttes som forsøket på å lage kjappere, «destillerte» versjoner av Beethovens niende symfoni. Bedre symbol på vår tids omdreiningshastighet kan knapt oppdrives.

Ja, det måtte i så fall være Petter Northug, som nylig – med god hjelp av sportspressens appetitt på «utvikling i saken» – presterte å falle, sone og bli gjenfødt i løpet av to fortettede nyhetsdøgn.

En effektiv oppvisning i oppstandelse på høyt turtall, som har sitt motstykke i revens skjebne. For det slo meg da Ylvis vant prisen for «Beste tv-øyeblikk»: «The Fox» er allerede en populærkulturell anakronisme. Bare noen måneder etter at den ble lansert, kjennes den som en levning fra en svunnen tid.

For den som setter på «The Fox» i dag, røper bare én ting: at han aldri skulle vært invitert til festen. Det er bemerkelsesverdig hvor fort det har gått. Det som var verdens artigste låt, er plutselig noe av dølleste du kan sette på. Om du hører den i et bryllup i sommer, er det mest sannsynlig fordi en eller annen påseilet onkel har tatt seg til rette.

Det merkes på Ylvis-brødrene også. Om du har lyst til å se et par beklemte ansiktsuttrykk: Stans Get-boksen et sted ute i «Gullruten»-sendingen, der programleder John Brungot og Rein Alexander gjør en utilrådelig coverversjon av fjorårshiten. Halvannet minutt inn i sangen avsløres det at hele greia er kødd. Hva ellers? Det er selvfølgelig ingen som tar på seg en revedrakt i 2014, men sketsjen forble uforløst i all sin selvbevisste lek med ulike nivåer. Kanskje fordi den erstattet «Hva sier reven?» med et annet spørsmål av filosofisk art: «Tåler reven tyngden av sin egen vekt?».

Spørsmålet om tåleevne er ikke helt uten relevans for «Gullruten» som sådan heller. For ny av året var kategorien «Årets event», der blant annet prisutdelinger («P3 Gull») kan nomineres.

Det reiser problemstillingen: Hva skjer det året det er «Gullruten» sin tur til å vinne «Gullruten»? Er dette nullpunktet der norsk prisindustri imploderer? Vil hele showet slå kollbøtte og forsvinne opp i sitt eget rompehull?

 

 

Advertisements

One thought on “Slapp av, alle får

  1. Tilbaketråkk: Kosmisk kollbøtte | h. nyhus

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s