Ekteskapets metafysikk

Dag+Solstad-kommentar_tittel

(Klartekst #2. Trykket i Vårt Land, 14. april.)

Hva er vel ekteskapet uten vindusutsikt? I møte med stor kjærlighet kan det borgerlige ordforrådet oppleves som utilstrekkelig. Bare spør Dag Solstad.

I 1995 GIFTET DAG SOLSTAD seg for tredje gang. Han var 54 år gammel og for første gang valgte han å legge bryllupet til kirka. Han skriver om dagen i tidsskriftet Samtiden (#2/2013): «Det skjedde i kirken på Veierland (…) i nærvær av en rekke av våre venner, hvorav en god del av mine er innbitte ateister, som måtte ta både antabus og beroligende medikamenter for å dempe primalskriket i anledning dagen.»

Hvorfor ville denne svorne marxisten plutselig gifte seg i kirka? Hvor kom denne impulsen fra?

Det handler om å gi ekteskapet en annen og større forståelseshorisont, forklarer Solstad. Her er han like katolsk som paven. En vigselsattest utstedt fra sorenskriveren mangler det mest vesentlige. Det er en ekteskapsinngåelse uten nimbus. 

Jeg kom til å tenke på dette da Kirkemøtet i forrige uke sa nei til vielsesliturgi for homofile. Dette er ikke forskjellsbehandling, ble det hevdet. For de kan jo fremdeles gifte seg.

Mon det. For vesensforskjellen er der. Det handler om ritualet som sådan.

Det kirkelige bryllupsritualet er en form, en ramme. Og det som rammes inn er et vindu mot det universelle, noe som er større. Det er et vindu mot det som ligger bortenfor ordene.

Dette er kanskje grunnen til at behovet for ritualisering ikke ser ut til å avta med stigende sekularisering. Det borgerlige ordforrådet oppleves som fattig og utilstrekkelig.

Derfor kan ikke et homofilt par stå på trappesatsen til Tinghuset, og deretter forsøke å overbevise hverandre om at bryllupet egentlig har en metafysisk forankring. Den muligheten er de avskåret fra. De fikk aldri plass ved vinduet.

Det er kanskje dette som ga gjenklang hos Solstad. Å omfavne det religiøse språkets evne til å løfte og åpne, er ikke forbeholdt de troende.

For det er ikke så mye et spørsmål om å tro på Gud som å anerkjenne ord som er ladet med mening og håp. Ord som eier en sølvblank patina som bare århundrers bruk kan gi.

Vi kan elske det religiøse språket, ja, også Gud, selv om vi ikke vet om han er til.

Advertisements

6 thoughts on “Ekteskapets metafysikk

  1. Dette er det triste i Solstads utvikling, slik jeg opplever ham, at han etter den sosialistiske beruselsen ble nødt til å anrope det guddommelige for å få tilgang til «en annen og større forståelseshorisont». Ekteskapet er et kontraktsforhold som regulerer de deltakendes forhold til sine omgivelser, det sosiale fellesskapet de er en del av. Og skal vi være gode demokrater, så er det der vi finner det universelle, men det er en langt mer uregjerlig versjon av det universelle enn abstrakte gudsforestillinger. Det er kanskje derfor den ikkeaktive kommunisten må gå til det religiøse for å finne et språk «som er ladet med mening og håp». Det borgerlige ekteskapet har mer enn nok nimbus i mine øyne, men tydeligvis ikke i Solstads og det opplever jeg som et fryktelig tap, all den tid jeg setter ham så høyt.

    • Hei, Kristoffer. Enig i det aller meste her. Men hvorfor er det så trist («et fryktelig tap») at Solstad – på sine eldre dager – har søkt tilflukt/støtte i det religiøse språket? Jeg mener, bøkene er jo der. Og det er de som blir stående.

      • Det er fristende å lese Solstads metafysiske omfavnelse som en erstatning for hans mer verdslige svermerier (kommunisme) – som ikke lot seg realisere. Skjønt, det er jo ikke lenge siden Solstad erklærte at han «atter er kommunist». Så, Kristoffer, alt håp(!) er kanskje ikke ute likevel?

  2. Hei.

    Fint innlegg.

    Det er dog en spenning i denne saken du kanskje burde ha tatt opp. For det er nettopp ‘ekteskapets metafysikk’ som sto på spill for begge parter på kirkemøtet. For tradisjonalistene ville en åpning for homofilt ekteskap i kirken vært en svekkelse av ‘metafysikken’ så og si. Ditt argument blir noe problematisk når man innser at å sette til side spørsmålet om hva ekteskapets religiøse betydning er med det formål om å slippe andre inn i nettopp denne religiøse sfæren, undergraver jo nettopp den metafysikken du leter etter.

    Poenget er at det tiltrekkende med riten er at det tvert i mot ikke bare er meningsfulle ord – det kan man finne mange andre steder. Det er nettopp fordi innholdet i riten tas seriøst at riten har noe for seg. Og da kan man ikke uten videre relativisere innholdet for å få tilgang til det.

    Det er derfor begravelser mister noe av sin mening når de gamle, trauste salmene erstattes med fine popbalader, selv om alle er enige at de siste er diggere. Og det handler ikke bare om å ikke kødde med ritene fordi de er gamle, men fordi de representerer en av de siste stedene i samfunnet hvor ordene referer til religiøse realiteter uten en ironisk tone.

    Her er det vanskelig å få både i pose og sekk.

    • Hei RMB
      Du har rett, her står det teologi på spill. For dette er jo nettopp det – et spørsmål om teologi (ikke politikk, slik altfor mange forutsetter). Her kan jeg bare vise til det teologiske grunnarbeidet som er gjort, og som viser at det er mulig – selv om ikke alle er overbevist – å finne støtte for den nye vigslingsordningen. Her er jeg altså på linje med åtte av tolv biskoper.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s