Formsvikt

SKAVLAN AUKLAND

(Trykket i Bergens Tidende, 14. mars.)

Strenge rammebetingelser // Det er ikke lenger Skavlans privilegium å eksperimentere med formelen. Et fredagsritual forplikter.

FORRIGE EPISODE AV «Skavlan» inneholdt en interessant scene. Etter at «Uppdrag Granskning» på SVT onsdag kveld samme uke viste dokumentaren «Skidåkarnas hemliga blodvärden», der den norske skiløperen Anders Aukland ble mistenkeliggjort, kastet Skavlan-redaksjonen seg rundt for å stokke om på ukas opprinnelige gjesteliste. I løpet av torsdagen fikk de klemt inn Anders Aukland og skipresident Erik Røste, som ifølge Aukland ikke hadde gjort nok for å gjenreise hans gode navn og rykte i den norsk-svenske offentligheten.

Scenen var beredt for det Auklands manager omtalte som «et brutalt ærlig oppgjør». Og ganske riktig, som seere ble vi vitne til en amper stemning vi sjelden er belemret med i Skavlan-salongen.

Mest offensiv av dem alle var likevel verken Aukland eller Røste. I rollen som overtent aktorat fant vi nemlig den ellers så jättetrevliga Fredrik Skavlan. For et eller annet sted i løpet av sendingen fikk han ferten av blod(-verdier), kastet kortene og gjøv løs på Røste. Det var en side ved Skavlan vi ikke hadde sett siden Gerd-Liv Valla stakk innom i 2007.

Borte var smilehullene og den klønete syntaksen (mannen har ennå til gode å formulere en stringent setning). I stedet lente han seg frem mot en presset Røste som sank stadig lenger ned i stolen. Det var nesten så man ventet på at en forsvarer skulle bryte inn: «Dommer, aktoratet trakasserer vitnet!»

Samtidig, på Twitter, var responsen todelt. Steffen Fjærvik, NRK-journalist og en autoritet på intervjuteknikk, omtalte det som «det beste intervjuet jeg har sett av Skavlan noen gang». Andre var mer avmålte, mens de fleste ga uttrykk for ulike grader av forbauselse.

Revolverjournalisten Fredrik Skavlan? Skulle ikke dette være rødvins-tv? Hadde ikke vi en kontrakt?

For etter femten år i gamet er ikke Skavlan så mye et talkshow med egendefinerte rammer som et overgangsritual. For nordmenn – og etter hvert svensker – er Skavlan timen der hverdag blir helg. Det er sabbat 2.0 for homo scandinavicus. Gullrekkas helligste time. Og da er det enkelt og greit ikke Skavlans privilegium å skalte og valte med oppskriften lenger. Konseptet er satt. For godt. Det er seremoniens eksistensberettigelse at den ikke endrer seg.

Bare en bookingavdeling i åndedrettsnød kan finne på å invitere nittitallskuriositeten Dr. Alban som hovedgjest.

Det kan også være grunnen til at årets sesong har fremstått som noe, eh, blodfattig. Skavlan har gått på autopilot, og bare en bookingavdeling i åndedrettsnød kan finne på å invitere nittitallskuriositeten Dr. Alban som hovedgjest. Dr. Alban-episoden markerte kanskje bunnpunktet i det som har vært en sesong preget av formsvikt.

Fredrik Skavlan har vist evne til selvransakelse tidligere og er kanskje klar over dette selv. Det kan i så fall forklare noe av tenningsnivået forrige fredag. Det var en programleder som igjen hadde noe å bevise, og ikke bare kunne lene seg på gamle triks. Dessverre ble det for mye av det gode.

Skavlans «hemmelighet» er hans evne til å skape en avslappet stemning i det som er blitt selve navet i den fellesskandinaviske offentligheten. Denne kulturutvekslingen er Skavlans kanskje aller største bedrift: hvordan han har forent en veldig båsete norsk og svensk offentlighet i ett felles rom.

Når Skavlan likevel klarer å skape en fri og utvunget atmosfære på en så fortettet scene, har det sammenheng med hans gutteaktige flir og stakkato setningsbygging. Legg til en kjapp replikk og en avvæpnende porsjon selvironi. Det er dette som er verten Fredrik Skavlan. Den godlynte seremonilederen som rolig senker gjestenes pulsnivå. Han som loser og åpner opp.

Forrige fredag skjedde i stedet det motsatte. Alt lukket seg. Røste gikk i lås, og Skavlan spant på stedet hvil, tilsynelatende uten å forstå hvor magien forlot ham. Som for å understreke hvor gal frekvens han befant seg på, valgte han avslutningsvis å stille Anders Aukland til veggs. Kunne han – på tro ære – love Skavlan og resten av Skandinavia at han ikke hadde dopet seg? Kunne han det? Sverger du? Kan du ta meg i hånda på det?

Aukland så tydelig ukomfortabel ut. Han flakket med blikket, men ga pliktskyldig sine forsikringer under blitslampene. Helt borte var feelgoodministeren Skavlan. I stedet fikk vi verdens kjipeste sjef som i stedet for å invitere kollegaen inn til nytrukket kaffe og medarbeidersamtale kaller ham inn på teppet, slik at han kan vær så god å gjøre rede for seg. Kan du love meg at jeg aldri vil mistenke deg for å stjele kontorrekvisita igjen? Kan du ta meg i hånda på det?

I USA snakker de om «jumping the shark». Et show hopper over haien i det øyeblikket den – ofte i desperasjon – tøyer strikken for langt og introduserer radikalt nye elementer for å tekkes nye seere. Begrepet dukket opp da tv-serien «Happy Days», som handlet om livet på en diner, sank i popularitet og valgte å la en av hovedpersonene, Fonzie, hoppe over en hai(!) på vannski. Sånn apropos ingenting som helst. Stuntet brøt så totalt med programmets vedtatte rammer at det hele fikk et tragikomisk skjær allerede før Fonzie forlot hoppkanten. Et begrep var født.

Når Skavlan – halvveis i det som allerede er en skuffende sesong – begynner å leke påtalemyndighet, er det han som setter fart i et ovarenn han ikke helt hører hjemme i. Det er en bevegelse bort fra vedtatte fredagskonvensjoner og inn i det ugjenkjennelige. Og da knaker showet i sammenføyningene.

For hvorfor kommer vi tilbake til Skavlan uke etter uke? Jo, av samme grunn som mange av oss har en stampub. Fordi den er gjenkjennelig.

Reklamer

2 thoughts on “Formsvikt

  1. Det forteller vel alt vi trenger å vite om journalister, rottefangere og folkebedragere at de sluttere rekkene om en laugsvenn også når det gjelder mobbing og psykopatisk oppførsel! Før eller senere vil denne pøbelen ødelegge VÅRT! demokrati

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s